Om formiddagen hadde vi feltgudstjeneste ved pastor Kringen ute på tunet. Det var et strålende vær og vel egnet til flyangrep. Vi ble avbrutt ikke mindre enn tre ganger under gudstjenesten. Kjelleren vi søte ly i syntes jeg ikke ga noe trygghetsfølelse, og jeg dro derfor ut i skogen ca 30 m fra sykehuset ved et av angrepene. Flyet feide rett over hodet på meg og samtidig smatret maskingeværene. Jeg kunne høre kulene slo ned i steinene rett bortenfor meg. Flyverne hadde øyensynlig ingen overdreven respekt for de svære Røde-Korsmerkene vi hadde malt på takene av sykehuset. Jeg fant allikevel kjelleren mer betryggende for ettertiden.
Jeg tok meg om ettermiddagen en tur opp til Almo og besøkte familien. Dagfinn var fire år i dag. Jeg fant dem i beste velgående og fint brunet i vårsolen.
Tyskerne foretok i dag igjen et angrep på sydsiden av Snåsavannet. Men de fikk seg en ordentlig trykk på nesa, og måtte trekke seg tilbake, etterlatende 12 drepte. Ingen nordmenn såret.
Hekta på slekta 