Ancestry : Legge til DNA-match i treet ditt


Ancestry har nettopp kommet med markering av personer i ditt tre som er en DNA match, med et eget ikon. Andre personer som har tilgang til ditt tre vil se dette merke (ikonet), men avhengig av innstillinger ellers på treet dit vil de se navnet på denne personen, eller ikke. Informasjon om levende personer er nemlig normalt skjult. Jeg skal jeg vise hvordan man kan legge til personer basert på en match.

Ancestry prøver å finne hvem som er felles ane/anepar for deg og din match. Tjenesten kalles Thrulines. NB Alle matcher har ikke en ThruLine

ThruLines™ visar hur du kan vara släkt med dina DNA-matchningar. ThruLines™ baseras på information från släktträd; de ändrar inte informationen i träd. Om informationen i ditt träd är felaktig kan du få felaktiga ThruLines™. Endast du och dem som du har inbjudit att se dina DNA-resultat kan se dina ThruLines™.

Ancestry.se – hjelp
Thrulines
Niels Rollefsen er forøvrig «stamfar» for min Holte slekt. Han var lærer i Siljan i over 50 år

Det som er fint med Ancestry er at når man undersøker om matchen er reell eller ikke, vil de vise deg alle kildene som den tror at vil hjelpe deg å avgjøre om datane er relle eller ikke. Disse er avgrenset i tid og rom basert på informasjon som finnes i alle Ancestry medlemmers slektstrær. Noe annet som er viktig er at du kan ha ulike trær på ancestry. Hvilke av disse trær som er synlig for andre er opp til deg. Du kan feks ha ett skyggetre der hvor du putter informasjon uklarete persone inn, eller du kan legge til personer direkte i ditt «Offisielle tre». Selv har jeg forløpig bare min aner i ett og bare ett treet. Dette treet skal også inneholde alle personer de jeg deler DNA med, fordi denne nye funksjonen med merking av DNA matcher kom nettopp.

Som tidligere nevnt starter jeg med en kjent match. Matchen er den jeg fant først utav på FamilyTreeDNA. Grunn: Skjønte hvor han hørte hjemme hos meg fordi Øverbø navnet stakk seg ut. Min match bor i USA har bare en smal gren som var norsk noe som også gjør det lettere å følge denne personens aner til en felles ane.

PS Bruker alltid notatfelt til å beskrive hvordan vi er i slekt med hverandre på DNA matcher

Liten advarsel før jeg går videre.

Mange amerikanere skjønner ikke helt norske navnetradisjoner, i tillegg transkriberer «de» oftere feil når kilder tilgjengliggjøres, enn oss nordmenn. «Etternavn» henger igjen i flere generasjoner pga slike feil.

En annen fare: Er man ikke våken når man legger inn data vil man opprette flere personer enn bare 1 person. (Det er fullt mulig å slå sammen duplikater ifra profilen til en av disse, noe jeg endte opp med å gjøre..)

  1. Velger å sjekke Eivind Steinsholt, klikker på han i ThruLines treet.
  2. Dermed dukker det opp en meny i høyre marg
  3. Under navnet er det tre bolker (4,5,6)
  4. Alle tenklige kilder som er aktuelle for Eivind dukker opp i «Relationsregisteret». Disse er veldig viktig å sjekke og bør bukes for å avgjøre om denne personen er barn av sine foreldre. Man kan opprette person med data ifra kilden, eller..
  5. Siden jeg vet at personen er rett person vleger jeg å hente data direkte fra treet til min Match. Dermed får jeg alle data (med kilder) kopiert til mitt tre. (Bilde nedenfor)
  6. Man kan hente data ifra andre medlemmer av ancestry. Noen kan være mer ivirige slektsforskere og du kan finne annen interresant informasjon.
  7. DNA match ikon

Når man kopirer informasjon fra kilde, eller annen slektsforsker velger man alltid hvor mye eller lite informasjon som skal kopieres, og man kan alltid endre alle data før man legger disse inn hos seg selv. Jeg velger å kopiere fra slektstreet til min Match, klikker på treet

I dette eksempelet er det ikke ytterlig informasjon som bilder, dokumenter så jeg velger å trykke på «Legg til tre»

Når Eivind er lagt til i mitt slektstre forsvinner den grå boksen rundt navnet hans. Status melding øverst til høyre gir meg mulighet til å se på hva jeg har kopiert

På profilsiden legger jeg på taggene USA (egendefinert) og bekreftet.

Profilside på Ancestry

For å vise legge til med kilder byttet jeg til å se på kona til Niels Rollefsen, Karen Andersdtr. Kilder du kan granske selv er bedre for å avgjøre om slektskapet er rett, enn andre slektrær. Jeg valgte tilfeldig 1891 folketelling for Tora. Navnebruk er tema for annen dag, men følgede kan sies: Folketellinger er enten skrevet av noen i hustanden, eller person som gikk rundt og «tok» tellingen. Kirkebøker er skrevet av lærde som ofte gikk på skole i Danmark, eller er påvirket av dansker. Disse kunne finne på å fordanske norske navn. Hva er som er rett av Thora og Tora er ofte en skjønnsvurdering hvor mange faktorer tas med i betrakningen

Kildeboks (usikker på hvorfor dette er oversatt til svensk som relationsregister)
Viktig å sjekke kilder for om personen er rett, og hører hjemme hos deg eller ikke.

Når man legger til personer for man ofte spørsmål om å legge til personen, andre ganger ikke (har ikke helt forstått all logikken bak hvorfor man i noen tilfeller får dette valget og andre ganger ikke).

MEN Det er viktig å søke i det treet som man skal putte personen inn i (Bildenedenfor: Mitt tre heter «My ancestors», og jeg har bare ett slekttre på Ancestry… (foreløpig)

Dialog for å legg tl person i treet, Husk å søke opp navnet før du trykker «legg til»
Bilde ovenfor er ikke Tora, (glemte å ta skjembilde), når man legger til personer kan man endre det som kommer opp som forslag

Siden jeg ikke var helt våken, skulle kjapt gå igjennom og ta skjermbilder oppdaget jeg ikke at jeg gjorde en feil som medførte at jeg la inn samme person med litt ulike navn, for flere personer. Men dette er løsbart

Eksempel på dupletter: Disse kan enkelt slåes sammen i Ancestry
Slå sammen: Man velger hvilke data fra hvilken person som skal stå igjen.
Bilde viser at min match ikke er i mitt tre
Match side hvor man kan se at match ikke er knyttet til slektstreet

Når man skal koble en match inn i treet må personen finnes i treet. I stegene foran har jeg lagt inn foreldene i rett linje opp til felles anepar. Nedenfor ser dere hvordan ikonet forandrer seg når jeg har lagt inn kobling til personen i treet.

Match er knyttet treet, ikon er mrøkt blått med grønn avkrysning

Avslutningsvis: Siden Ancestry tillater deg flere trær, så er det det treet som du kan lenket til ditt DNA som kan brukes til å lenke DNA matcher med ikonet som vist ovenfor

Hvorfor alle slektninger ikke er dine DNA slektninger


Denne artikkelen henger sammen med en tidligere artikkel jeg har skrevet: hvor mange aner vi har. Siden ikke alle arver fra de de samme anene og hva man arver fra sin aner er litt tilfeldig vil man ofte ikke finne delt DNA mellom deg og dine slektninger. isogg.org har skrevet om dette i cousin statistics

Slektskap23andMeAncestryDNAFTDNA Family Finder
Søskenbarn100%100%100%
Tremeninger100%100%>99%
Firmenninger89.7%98%>90%
Femmenninger45.9%71%>50%
Seksmenninger14.9%32%>10%
Syvmenninger4.1%11%mindre enn 2%
Åttemenninger1.13.2%
Nimenninger0.240.91%
Timenninger0.06%
Ellemennniger0.002%
Sannsynlighet for å kunne finne en slektning

Kevin P Donnelly, Cambridge University skrev om Hvor sannsynlig er det at gitte slektninger deler DNA

Jeg har forenklet tabellen til slektninger i samme generasjonsnivå

SlektskapSannsynlighet for IKKE å dele DNA
(1C) Søskenbarn 0%
(2C) Tremenninger0%
(3C) Firmenninger2,3%
(4C) Femmenniger30,7%
(5C) seksmenniger68,9%
(6C) sjumenninger89,9%

Det vil fortsatt være mulig å spore slektninger lengre ut, men i de aller fleste tilfeller vil man ikke finne likhet på DNA. DNA vil finne de alle fleste firemenninger og fremover om de har testet seg. Om du vet en firemennnig har testet seg og du ikke får treff med denne personen kan det rett og slett skyldes at dere sto i hver deres kø når forfedrene DNA ble utdelt.

Ønsker du å finne flest mulig slektninger? Da kan du startegeisk teste flere tremenninger fra ulike grener som hver seg vil dekke en stor del av din slekt..

Tips #2 Foreldre er i slekt?


Eksempel på hvordan det kan se ut når dine foreldre er tremenninger

På Gedmatch kan man gjøre noe snedig. Man kan sjekke om foreldrene dine er i slekt med hverandre!

Hvordan er dette mulig uten DNA fra foreldrene?

Siden alt ditt DNA kommer bare fra dine foreldre. Du fikk 2 kromosomer, ett fra hver av dine foreldre. Det som ikke kom fra den ene kom det fra den andre. Om disse er i slekt de ha like verdier på SNP’er. Mange like verdier etter hverandre over lengre «strekninger» om biten er stort nok vil indikere slektskap.

Små biter med grønt er trolig ikke entydig bevis på slektskap til dette bør segmenter være over 7cM og dermed blått.

Segmenter på over 7 cM er med 5% sikkerhet bevis på felles ane innen 6 generasjoner

SEGMENT LENGDE (CM)SANNSYNLIGHET FOR FELLES ANE (6 GEN)
> 3090%
20-3050%
12-2020%
6-125%
< 6< 1%
Tim Janzen https://isogg.org/wiki/Endogamy

Delt mengde går ikke opp?


Noen ganger får man DNA resultater som gjør at man stusser. Fikk spørsmål om hva jeg tenkte om dette tilfelle som gjengis i bildet nedenfor

Hvordan skal man forklare dette?

A, B og en person la oss kalle vedkommende for Barn hadde alle delt DNA mengde på ca 800-900 cM. Barnets relasjon til de andre som er testet er nevø/niese. Dersom man sjekker shared cM prosjektet så sier den at dette forholdet er svært lite sannsynlig.

NB Dagen etter jeg skrev dette endret Shared cM project seg. Grenseverdier kan ha endret seg. Og Jonny Perl skrev «Hverken shared cM project, simuleringer, nettdugnader kan håndtere flere slektskap mellom testedes aner med påfølgende anesammenfall eller edogami. Har du dette vil ikke dette verktøy være treffsikkert nok»

Sannsynlighet for 880cM relasjon
tabell med sannsylighet for 880cM relasjon

Hva skal vi trekke ut av dette? Siden alle har nesten lik mengde delt dna er alle søskenbarn? Hæ? Er noe galt i slekta, sier du?

Kjent relasjon er ikke ett valg

Ikke trekk konklusjoner for fort

Å hoppe til incest er svært betenkelig og muligens ganske spekulativt, bare fordi delt DNA ser likt ut på tvers betyr det ikke at familierelasjonene er de samme. Det er mange relasjoner som kan komme ut med samme verdier på delt DNA.

Jeg har tidligere skrevet om Halvsøsken når at delt dna kan komme fra flere kanter og at hvordan dette kan slå ut. Når man er i slekt fra flere kanter har man fått DNA fra flere aner. Dette hoper seg opp slik at hver relasjon legger til sin relasjons DNA. Feks dine foreldre er tremenninger?

  • Foreldre gir barn ca 3487 cM (eller egentlig alt mellom 3330 og 3720) du får altså 3487 fordi du er ett barn.
  • Tremenninger deler 233 cM (46 – 515). La oss si at tallet er 233. Du får dermed 233+233 fra dine foreldre, men husk at dine foreldre gir deg 50% av sitt dna, ergo du arver ca 233 pga denne relasjonen.
  • 3487 + 233 = 3720 cM

Hvorfor morfar ikke er far til Barn (ergo halv tante/onkel + 1CR1)

  • Normal verdier: 1330 (891+439) Verdiene er ikke i nærheten av 1300 tallet så jeg synes det alternativet virker søkt.
  • Min: 641 (500+141)
  • Maks: 2297 (1446+851)
  • Selv om minimums verdier gir dette som en sannsynlighet, men dette er sannsynlighetsberegning. Jeg er rimelig sikker på om man tar i bruk fornuftige sikkerhetsmarginer (konfidensintervaller) vil dette alternativet falle bort

Hvordan regne seg bakover

Man kan aldri være sikker på hvem som har gitt deg hva uten å kjenne sine forfedres DNA. Man arver aldri 50% delt på n for hver generasjon bakover. Dersom man for enkelheten skyld sier at at mot A og B deler man 880 cM og denne relasjonen er av typen onkel/nevø eller sagt på annen måte søkenbarn forskjøvet 1 generasjon som forkortes til 1CR1. Viser Shared cM prosjekt at:

Forventet verdi på en slik relasjon er 439 cM, men kan være så lavt som 141 eller så høyt som 851 (sikkerhetsmargin på 99%). Ved å ta disse verdiene og trekke det ifra 880 står man igjen med 441 (739-29).

Dette betyr at restverdien av DNA fra en eller flere relasjoner kan være så lite som 29 cM, og så stort som 739 cM, men i snitt 441 cM.

Om foreldrene er i slekt med hverandre så må jeg ta høyde for at ca 50% forsvant på veien ned. Foreldre som deler 58 cM kan være i slekt med hvaernadre langt ut i. 1478 kan være halvsøsken, eller onkel/niese type forhold men også flere men lite trolig pga generasjonsgap.

«Normalen» 882 kan være søskenbarn, eller halv onkel/niese. Men feilen kan skyldes noe annet

For nære relasjoner påvirker rekominering sterkere enn slektskap lengre ut. Ofte går små biter uforandret fra foreldre fordi rekombinasjon inntreffer 1-3 ganger pr kromoson som igjen gjør at disse bitene ikke blir omfattet av rekombinering som opptod mellom foreldre og barn. Større biter har større sjanse for å bli brutt opp enn små (artikkel om rekombinering av xDNA)

En bedre forklaring?

All DNA som dukker opp som delt DNA skyldes ikke slektskap, det kan skyldes tilfeldigheter. Segmenter under 7 cM bør aldri telles opp, og der hvor man vet at det kan være slektskap mellom foreldre, eller at deres aner er fra samme område det som kalle endogamy eller «lite oppfinnesomme» aner som ikke gikk langt for å finne ektefelle. så bør man ikke telle med segmenter under 10, 15, 20 cM (hvilket all du skal bruke avhenger litt av hvor tett dine aner «bodde»)

DNA painter har en tjeneste for å vaske små segmenter om du har vansligheter å plukke vekkde små og summere opp de store segmentene https://dnapainter.com/tools/imf

Dette er svært viktig å huske på om du har teste deg hos FTDNA de tar med alt over 1cM om man har ett segment større enn 9cM (eller ett segment på 7,69cM og totalt 20cM sammenlagt). Myheritage tar med segmenter alle over 6cM om man har ett over 8cM.

En vask av segmenter kunne fort gitt ett annet resultat og tatt vekk mange segmenter. det skal så lite som 30 cM for å komme inn under en mulig relasjon for 1CR1 !

Segment lengde (cM)Sannsynlighet for felles ane (6 gen)
> 30 90%
20-3050%
12-2020%
6-125%
< 6< 1%
Tim Janzen https://isogg.org/wiki/Endogamy

DNA testing er heller ikke uten feil les mer om dette: DNA testing prinsipper

Er foreldre i slekt med hverandre?

På Gedmatch kan man gjøre noe snedig. Man kan sjekke om foreldrene dine er i slekt med hverandre! DNA tips #2 Er dine foreldre i Slekt? (Viser slektskap mellom foreldre som er tremenninger)

Konklusjon

Aldri start diskusjoner med familien basert på løse antagelser. Det kan være helt naturlige forklaringer på hvorfor statistikken ikke virker. En vanlig forklaring er at «Folk i Norge» er ofte mer i slekt med hverandre enn det de først tror. Folk tar ofte med for store verdier på delt DNA som burde vært vasket vekk og da får man ofte ett mindre antall på totalt delt DNA.

Normalen er man bommer på hvor felles aner må ligge med en generasjon. Den skal en generasjon lengre bak fordi delt DNA mendge er for stort.

Dersom man har (uoppdagede) halvsøken relasjoner så vil delt DNA mendge være ca halvparten av foreventet verdi (man mangler 50% i utgangpunktet). Når dette inntreffer bommer folk flest med delt DNA mendge viser. Relasjonen er en generasjon nærmere enn man skulle først anta.

Tips #1 – Skriv notater


Når du jobber med folk i din treffliste bør du aktivt bruke notatfeltet til å dokumentere hva du har gjort, eller funnet ut av.

FamilyTreeDNA

Rett til høyre for epost symbol finnes det en blyant i ett skrivefelt. Det ikonet aktiverer notatfeltet

Grått ikon – intet notat skrevet, lyse blått – notat skrevet
Eksempel på notat skrevet. Jeg har konktatet personen via meldingsfunksjonene i FTDNA

MyHeritage

Notatfelt som er utfyllt i MyHeritage er lilla.

Notat du skriver her kommer også frem i klygerapporten

Ancestry

Teksten du skriver kommer frem rett til høyre for notat ikon.

Hva man skriver i notatfelt er opp til en hver. De som jeg har funnet ut av koder jeg på en særegen måte

  1. Sti til min ane + navn på ane – min match sin sti til sin ane
  2. Felles anepar
  3. Slektsrelasjon (amerikansk system)

Familietre på 23&Me


Her er hvordan jeg klarte å løse hvor de som er matcher må høre hjemme i mitt tre på 23andMe. De vet ikke hvordan folk er i slekt eksakt, men vet litt om hvordan hvem som må tilhøre en gruppe og kanskje innbyrdes i denne gruppen. De klarer å sjalte ut noen nære match’er og hvilke at de er i slekt med deg via ulike besteforeldre.

Jeg har kjøpt DNA test på 23andMe. De har tidligere ikke hatt slektstrær hos seg. Men de ekspererimenterer med at folk kan knytte ett eksternt tre til sin konto. I tillegg har de ett forslag til hvordan dine DNA treff hører sammen. Jeg kikket litt på dette og klarte å løse noen treff i løpet av kort tid.

Jeg kontaktet flere av disse men bare fått 2 gode svar. Første bekrefter nært slektskap mellom 2 personer som har 20cM x-match med meg. Det andre bekreftet noe som jeg hadde glemt (Datter av en kjent slektning jeg har på facebook, som bor i utlandet. Hadde sett navnet husket bare ikke hvor)

Informasjon som dukker opp gir klare indikasjoner på den ene grenen er mors slekt. Siden man bare har to foreldre betyr dette at den andre siden må tilhøre min fars slekt.

Det kjente etternavnet fra USA er på morslinjen min. Hartvig var bror av min tipoldemor, Hartvigsen er en uekte sønn som reiste med sin mor til USA. Vet derfor hvor felles anepar må ligge.

Venter på svar fra Hartvigsen, fikk bare beskjed om at han måtte kontakte andre i slekta siden han ikke drev med slektsforskning. Mageføleslsen sier at jeg har rett på fellesaner.

MEN det går ikke å legge til noen/trekke ifra på stien oppover fra deg selv, bare på sidegrenene som går ned. Hopper over derfor til bake til mormor, andre person må derfor være morfar Trygve. Jeg kan også si noe hvem som må være på veien videre oppover. X-match går aldri gjennom 2 mannsledd.

Dermed vet jeg hvor jeg skal lete etter felles ane(r) mellom disse søskenbarna og meg. Utfordringen er at x-matcher kan overleve lenge fra generasjon til generasjon, side de splittes opp saktere. Fra far til datter er de alltid uendret. Ragna er ogå et uekte barn og oppysningene i familien stemmer ikke med fakta jeg finner. Skal komme fra rederfamilie i Oslo, med mistenkt far har navnet Rangvold Simeon Sørensen. (han skrev ett kjærligbrev til mora som ble funnet mange år senere). Finner en døpt person Rangvald Simeon, sønn av Christoffer Sørensen og Magdalena Tønnesen. Han var sjømann sønn av marinefolk fra Fredriksvær (Stavern) som flytter med marinen til Horten når Karljohansvern blir marinens hovedbase. Ragnvald forsvinner etter 1875. Vet bare at han var på ett ship som losset tømmer i Quebec juli 1875. Foreløpig ikke funnet han innvadret i USA/Canada, eller i noen norsk folketelleing etter 1875. (Stemmer dårlig med reder familie, men marinefolk er kankje nært nok). Ragnas mor skal være født i Kongsberg med en far som pastor. Finner trolig henne i Sandsvær, men far er ikke geistelig. Hun er i Oslo som pige på Oslo vestkantstrøk. Der stopper foreløpig det… (fortsettelse kommer?)

Min fars side ble ganske enkel å løse, først så jeg en svenske som peker ut oledmor Anna født av svenske foreldre i Borre. Oldefar Arthur er også gitt. (men ikke inntegnet når jeg tok skjermbilde). Williams svarte på henvendelse og passet fint inn i slekta på farfar’s side

Hva kan vi lære av dette? Mennesker gruppert vil passe inn på ulike sider av dine besteforeldre. Hvem som passer hvo, blir som å løse spillet master mind. Du har fått oppgitt farger, men ikke hvor fargene skal plasseres. Kjennskap til folka i ditt tre aner og etterkommere kan gi små brikker i det store puslespillet. For å løse dette har jeg brukt kunnskap som

  • x DNA arv – Arves aldri fra far til sønn (da hadde i såfall sønnen vært ei datter, sønner arver Y fra fedre)
  • DNA arves fra enten far eller mor, og er noen ikke i slekt med en gren må de være fra den andre
  • Facebook kan si noe om familerealasjoner (hadde dog glemt at navnet var kjent fra før)
Mitt slektstre hos 23andMe

Avslutningsvis må det nevnes at jeg har flere matcher hos 23andMe, men tre funksjonen er i beta. De har derfor bare plassert de nærmeste treffene inn i treet som de har klart å finne ut av. Øvelsen er nyttig for de som har fått autocluster rapporter. Puslespillet er bare litt større, siden det er flere treff.

Nå var du j#&%¤ smart


Noen liker ikke Instant discoveries (oppdagelser) på MyHeritage, fordi man fort mister litt kontrollen. Synes jeg hører Martin Schancke, han kunne sikkert sagt » Nu va du jævlig smart» fordi jeg bruker oppdagelser på MyHeritage.

Litt glad i å bruke dette i litt mer kontrollerte former enn å først akspeptere de direkte. Med normal bruk mister man kontrollen over hvem som slipper inn i treet og hvor. Ett annet poeng om du brenner av en oppdagelse må man vente 24t før man kan ta i bruke neste. Her en en oppskrift på å runde mange bildeoppdagelser på en kontrollert måte. NB! Oppskriften virker ikke på samme måte som for personoppdagelser

pkt 1Høyreklikk på «vis oppdagelse», for å åpne de i ny fane

Listen (venstre side) viser på alle i mitt tre som har en fotooppdagelse. Navnet skjuler en snarvei til slekstreet. For å gå videre må jeg finne smartmatchen den referer til

pkt 2 åpne dialog, pkt 3 velge «vis i treet»

Slektstreet vil automatisk gå til denne personen i treet, og utringe vedkommende med en svart strek rundt boksen i treet. Bruker ikonet for smartmatch for på komme meg videre.

4. Sjekk smartmatch

Jeg viser ikke hvordan man bekfter eller aviser en smart match. Poenget med å gå via smart match kontra oppdagelse er at man har full kontroll over hvilke detaljer man ønsker å bruke videre eller ikke.

5. Normal gjennom gang av en smart match vil kunne gi deg bilde med mer kontroll enn bare direkte via oppdagelse

Når jeg senere tar og sjekker samme oppdagelse har alle de jeg har gått igjennom forsvunnet fra listen, og de jeg står igjen med er de jeg ønsker å avvise. Ønsker ikke intetsigegnde bilder som vist nedenfor

6 avvis gjenstående bilder ifra oppdagelsen

Når man avviser en oppdagelse kan man jobbe seg igjennom neste gruppe utenå å vente 24t.

Halvsøsken?


Litt grunnlegende xDNA og yDNA kunnskap er alt som skal til for å løse opp hvordan man faktisk er slekt som halvsøsken. Helsøsken har normalt ca 2629 cM felles, men kan ha mellom 2209 og 3384 cM. Halvsøsken har normalt 1783 cM felles, men kan ha mellom 1317 og 2312 cM felles. NB barn av tvillinger vil se ut som halvsøsken i cM.

To jenter ♀️♀️

  • Full match på X kromosomet betyr man har samme far (eller at fedre er tvillinger)

To gutter ♂️♂️

  • Full match på Y kromosomet, betyr at man har samme far (eller at fedre er tvillinger)

Jente og gutt ♀️♂️

  • Deler man en stor bit xDNA har man samme mor. (eller at mødre er tvillinger)
  • Deler man ikke en stor bit xDNA har man samme far

3/4 søsken ?

Hva om man er mer enn bare halvsøsken? Halvsøsken deler en forelder. Men hva om de andre foreldrene er søsken? Altså om ei dame får to barn med hver sin bror, er barna både halvsøsken og søskenbarn. DNAmessig vil man først anta at man er søsken. DNA virker additivt. Er man i slekt på flere måter legges bidrar hver gren med sitt bidrag i dnaregnskapet.

Halvsøsken som også er søskenbarn

Verdi som halvsøsken skal legges til det som man har som søskenbarn. 1783+874 = 2657 cM. Like forvirrende vil det være når 2 tvillinger gifter seg med hver sin søsken. Alle barna til begge parene vi se ut som søsken, fordi de har for mye likt nedarvet DNA fra 2 grener.

  • Jente helsøsken vil alltid ha full xDNA match
  • Gutte helsøsken vil alltid ha full yDNA match og stor xDNA match
  • Har man liten xDNA match, men cM verdi som søsken, kan det være at man har forskjellig mor (teoretisk sett).

Har man søsken som ikke ser som andre søsken av deg, trenger ikke noe «være galt». Det er bare slik det noen ganger blir. Alle arver ulike egenskaper og ser forskjellig ut av den grunn.

Alle har ikke DNA skjeletter i familietreet sitt.

Hvor kan jeg se xDNA

For å se at man matcher på X må begge være i samme database. FamilyTreeDNA (FTDNA) har en kromosonleser som viser X. Bruker du/dere MyHeritage (MH) samler de inn data om X men viser det ikke. Dermed må begge overføre rådata til FTDNA gratis, men minst 1 person må betale 19$ for å bruke bruke deres kromosonleser. Begge kan overføre til GedMatch gratis og bruke deres kromosonleser. (Siden Gedmatch er mindre visuellt tiltalende er et tips å overføre verdiene på delt DNA derfra til DNA painter)

Les mer om xDNA arv

DNA testing – prinsipper


Hvordan fungerer DNA testing? Hva får du igjen som resultat? Hvordan foregår matching og hvilke svakheter er det med DNA slik dette gjøres?

Vanlig autosmal testing består av å finne ut hvilke av nitrogenbasene man har på gitte posisjoner som testselskapet har bestemt skal testes. All DNA består av 4 nitrogenbaser og heter adenin (A), cytosin (C), guanin (G), og tymin (T).

DNA spiral
CC-BY-NC-SA-4.0 Opphavsmann: Bjørn Norheim

DNA tester gir bokstavkoden for ca 700.000 av 3 milliarder SNP’er – (uttalt snipper). Eksempler nedenfor viser lite fragment av hvordan testresultater ser ut, for å forklare noen grunnleggende prinsipper. Dette er ikke en representasjon for hele DNA’et. Ett DNA segment består av mange SNP’er. All testing går ut på å se etter overlappende verdier på DNA, og lengden på ett segment må være over en hvis størrelse for å regnes som ett treff. cM – centimorgen er måleenheten. Sannsynligheten for ett reelt treff øker med jo større man har en sammenhengende segment. Flere snp’er etter hverandre utgjør ett segment.

RSID CHROMOSOME POSITION RESULT
rs4477212182154AA
rs30943151752566
rs31319721752721GG
rs125620341768448
rs121248191776546
rs112407771798959GG
rs66810491800007
rs49703831838555AC
rs44756911846808CT
rs75377561854250AG

Første radene i min DNA test, «–» Betyr at de ikke klarte å lese av verdiene.

DNA-fasing med 2 foreldre

Når man tester DNA så får man igjen 2 verdier for hver posisjon. Testselskapet vet ikke hva som kom fra mor eller far. For hver posisjon så registreres verdiene i tilfeldig rekkefølge. Eksempel nedenfor viser ett barn og dennes foreldre. Mor i gult, far i blått. Så har du testet deg selv og dine foreldre ville du bare fått 3 sett med data (Barn, Mor, Far)

Forenklet DNA test

Noen verktøy utfører fasing. Det som skjer at man sorterer ut hva som må ha kommet fra hvilken av foreldre. Eksempel nedenfor viser hvordan dette gjøres rad for rad.

  • Rad 1: Barnet har en A og T, Mor har bare T’er. Hvilken av de to som barnet fikk vites ikke, men det spiller ingen rolle biologiske sett. Far har A og G. Derfor så blir A’en merket med blå farge, og T merket med gul hos barnet
  • Rad 2: Barnet har både C og G. Mor har en G far har C.
  • Rad 3: Barnet har 2 G’er, Mor og far har begge G’er
  • Rad 4: Både mor og far har T så begge kunne gitt en T, men siden Mor har en C som barnet ikke fikk, må T kommet fra henne, og dermed fikk barnet A fra faren.
  • Rad 5: Barnet fikk en A fra hver av foreldrene
  • Rad 6: T fra mor og G fra far
  • Rad 7: 2 G’er en fra hver
  • Rad 8: Begge foreldrene har en C. men bare far har en T, mor ga derfor en C
  • Rad 9: T’en kunnet kommet fra begge, men bare mor har A, så den er fra henne, og da må far gitt en T .
  • Har barnet forskjellige verdier og foreldrene har begge disse, kan man ikke vite hvem som ga barnet hvilken verdi. (glemte å ta med den kombinasjonen i eksempelet over)

Figur til høyre ovenfor viser at barnets DNA er tilfeldig satt sammen, det er altså ikke slik at verdier på den ene siden er fra mor og den andre fra far. Men de er to fysisk adskilte kromosomer! Dette har betydning for matching. eksempel nedenfor er altså ikke hvordan normale DNA tester er organisert. Selv om dette er faktisk hvordan DNA er organisert. Slik teknologien er idag klarer man ikke skille på hvilken forelder den leser på. Testene «fanger» bare 2 verdier.

Det finnes verktøy som kan fase DNA på denne måten, og sågar skille ut hver side som egne DNA kit. Hadde man kunne bare søkt med DNA som tilhører fars eller morsiden så ville mye vært enklere når man skal vurdere hvor din match hører hjemme. Mye forvirring med DNA skyldes at man leter etter -1- verdi, men ser -2- og ikke vet hvilken som er den man egentlig skal bruke.

Man leter med to verdier og sjekker mot to verdier, selvom alle relasjoner utenom foreldre og barn er gitt av en og bare en verdi.

ulempen med DNA testing

DNA matching

Viser matching ufaset slik alle testselskaper normat gjør matching, og litt senere faset slik det burde vært fordi det er det som er biologisk rett.

Matching foregår ved at man ser på 2 personer og begge deres verdier på en gitt posisjon (Deg + NN). Ufaset kit til venstre har en felles verdi for hver eneste rad. Har derfor lagd en kolonne som er grønn hele veien. Det er full match over mellom begge kit.

Sett at hver kolonne kom fra hver sin forelder? Resultat i lilla viser de som overlapper (og er en match). Det er helt normalt å ha like verdier på både begge sider (strengt tatt vet man ikke hvilken side man treffer mellom 2 personer). Når lengden er over en hvis verdi så blir det regnet som en reel match. NB ulike selskap har ulik praksis for dette i sin visning av matcher. Noen tar med alle over 1cM, andre setter grense på 7cM.

Vanlig testing hvor ufaset DNA brukes vil si at det er full match over hele segmentet, og viser hvorfor falske match’er oppstår.

Gedmatch kan ta i mot DNA hvor bare 1 side er representert. ett mono kit. Den matcher alikevell mot alle kit som er enten stereo eller mono. Borland Gentics kan brukes til å fase dine rådata (mer info om dette vil komme senere)

Ett litt annet sted på kromosonet kan se ut som figur ovenfor. Her også vil man når man ser på begge to samtidig finne at er er overlap over hele segmentet, men vekselvis på hver side hele tiden. Eneste gangen begge overlapper er tilfeldigvis når begge har samme verdi på samme sted.

Triangulering

Slektskap i eksempel nedenfor

Eksempel nedenfor er ofte noe som folk ikke skjønner med en gang, og har sammenheng med det som er skrevet ovenfor.

Nederste linje viser min tante L.K. Hun er i slekt med meg på min morsside (min mor R.M er hennes søster). Person i gult er min mors fetter O.H. Hvorfor deler O.H. ikke hele den gule biten med oss alle? Han er i slekt med oss via hans far Peder som er min mormors (Ellen) bror (Dette er ikke den eneste biten som er felles, men er trukket frem fordi den illustrerer ett poeng). Min mor og hennes søster har begge fått dna fra sine foreldre 50%, men ikke nøyaktig samme 50%.

Det som er ringet rundt, er det som min mormor Ellen kan ha gitt dem og som hennes bror Peder også gav videre til sin sønn (deres fettere). Da må det som er utenfor på samme sted som den gule og overlapper komme ifra min morfar Trygve.

eller

Det er en feil tolkning – falsk match (dersom segmentet er lite nok).

For å svare på det spørsmålet må jeg fase DNA’et til RM, LK og OH. Er dette mulig når alle mine besteforeldre er døde? Nei vil de fleste svare, men dette skal jeg vise senere i høst.

Hvor mange aner har vi?


Det er flere måter å se på denne problemstillingen. Rent matematisk er dette enkelt å angi, siden vi har 2 foreldre, de har 2 foreldre osv. Dette kan regnes ut etter formelen 2n, hvor n er antall generasjoner bakover.

Ulike former for anetrær kan være:

  • Ditt formelle anetre – Basert på slektforskning tradisjonelt
  • Faktisk genetisk anetre – de du faktisk har arvet dna ifra, som er mulig å spore med DNA tester av bare deg
  • Jurdisk anetre, hvem du har lovmessig rett til arv etter. Adopterte hører i ett slikt tre.
  • Sosiolektiske tre – hvor du føler tilhørighet, hvor ikke biologiske personer kan intreffe.

Når vi gransker slekta bakover på våre aner, så lager de fleste sitt juridiske anetre, eller sin sosiolektiske anetre. Slike anetrær vil følge overnevnte mønster med 2n aner for hver generasjon. Det vil alltids finnes folk som gjentas. Hvor mange unike aner har vi? Alle familier har dets som kalles anesammenfall før eller senere i sitt anetre. Når folk som er i familie får avkom blir det gjerne «dobbelt opp» med noen aner. Anetreet kollapser, antall unike aner reduseres.

Briters aner – med anesammenfall

Det ble gjort en studie av Ian J Heath i 2018 om hvor mange britiske aner briter har. Tallene for aner vil være litt lavere enn enn hva man normalt har for unike aner, siden de også i sin beregning ikke regnet med «innvandrere». Men tallene er interresante alikevell. Veldig forenklet sa dette studiet at det maksimalet antall aner var etter 25 generasjoner med ca 1,5 millioner aner, etter det kolapser anetrærne voldsomt igjen. Det interesante er at det er fra generasjon 4 og bakover at anetreet «normalt» skrumper inn (for en gjennomsnitts brite). Tallene lengre bakover er ikke så ulikt hva man finner på hvem som er våre genetiske aner.

   Gen# Ancestors2n
122
244
388
41516
52832
65564
7107128
8207256
9401512
107781024

Kilde: https://www.researchgate.net/publication/323757098_How_many_ancestors_does_a_Briton_have

Genetiske aner

Når ett barn «lages» blandes foreldrenes DNA på en måte som kan forklares med å sammenligne DNA strengen med ett perlekjede. Hvert kromsonpar deles normalt inn i 0, 1 eller 2 like biter. Perlekjedene (kromosonparet) deles på samme vilkårlige sted for hvert kromonosonpar. Lengde på hver bit er parvis lik. Deretter bytter biter av samme lenge plass med hverandre, slik at man blander fars og mors dna vilkårlig. Hos damer skjer det i snitt 41 ganger på 23 kromosoner som de putter i sine egg, og hos menn er det 26 ganger på 22 kromosoner de putter i en sædceller. Det 23 kromosonet som er Y-kromosonet går «uforandret» videre. Jeg tror det er derfor damer har litt mer oppdeling av DNA og dermed litt større sjanser for å ha flere genetiske aner.

Illustrasjon på hva som skjer når kromosoner blandes under meoise. Bare den ene av de to til høyre går til ett egg, eller sædcelle

Siden alle ikke arver eksakt like mye av alle sine aner vil det være noen aner man ikke arver noe ifra. Som igjen har sammenheng med hvor mye dna blir oppdelt hos foreldre. Rapporten jeg kikket på deler inn i kvinner og menn, men jeg har slått sammen tallene. Dette kan summeres opp slik:

GenerasjonMinMaxSnitt
5 – 2xtipoldeforeldre010
6 – 3xtipoldeforeldre 030
7 – 4xtipoldeforeldre 0134
8 – 5xtipoldeforeldre 185536
9 – 6xtipoldeforeldre 135207171
10 – 7xtipoldeforeldre 505606556

Tabell – Hvor mange aner du ikke har arvet dna ifra og du vil aldri finne etterkommer etter

Dersom flere i slekta har testet seg vil disse arve biter du ikke arvet fra sine forfedre som du ikke har arvet. Det kan derfor være en grunn til å samarbeide om dere skal på sikt kartlegge, eller forsøke å gjenskape hvilket dna diner aner har. Noe som igjen er viktig får å drive målrettet jakt på etterkommere av disse.

Aner du faktisk har arvet dna ifra

NB Antall genetiske aner etter 10 generasjon øker ca med 68 for hver generasjon og ikke eksponentielt slik som den forventende gjør.

Kilder:

Dette forklarer også litt hvorfor du ikke vil finne etterkommere av disse anene på din treffliste. Dersom dine aner bare har 1 barn som overlevde lenge nok til at det selv fikk barn, vil 50% av alt arvematerialet bli borte fra alle etterkommere av den grenen. Mer om dette med kommer i en senere artikkel. (Hvor mange x-menninger har du egentlig)

Mitt foreløpige genetiske tre

Jeg har forløpig ikke funnet mange etterkommer hos alle mine tipoldeforeldre som også har DNA testet seg. Jobber med saken. Har derfor ikke kunne bekrefte at jeg har DNA etter mange av min forfedre. På DNA Painter har det kommet en ny funksjon som kan vise hvilke aner jeg har klart å DNA kartlegge.

Mitt faktiske genetiske anetre
Mitt dna anetre

Ser jeg har en jobb å gjøre for å finne mine farmors- , og min morfars- aners etterkommer. Bare de kan hjelpe meg til å sannsynliggjøre at mitt papirspor (tegning under) er rett. Man kan forvente å finne avvik. Ca 2% av alle som er født har «feil» foreldre (far). Før eller senere finner jeg nok ett avvik.

Mitt foreløpige anetre – Slektsforsket

Aner jeg har funnet i min slektsforskning
Mitt ane tre – «papirsporet»

Stort sett har jeg kartlagt alle mine aner i 6 ledd bakover. 6 personer mangler i denne generasjonen. Å treffe ett slikt hinder kalles ofte en slektsmur (eng: Brick wall). Mine skyldes dårlig informasjon om foreldre som har for vanlige navn til å enkelt finne i kilder jeg har kikket i og litt uklareheter i hvor de er fra. Jeg har også kartlagt enkelte av mine aner lengre tilbake enn 9 generasjoner som er maks som vises i DNA Painter anetreet mitt. Min mor har 3 aner som er i slekt med sine ektefeller. Så jeg har flere anesammenfall. Kanskje finner jeg noen på min farsside også, hvem vet.

Jeg har DNA til begge mine foreldre, ved å bruke teknikken i https://holte.nu/2019/06/29/liste-magi/ har jeg funnet hvem av mine treff som tilhører fars eller morssiden. 64% av alle mine treff tilhører farsiden, mens knappe 12% til hører morssiden. Resten anser jeg som falsketreff. En ville tro at siden min farsslekt dominerer i trefflistene at jeg har funnet ut av flere på hans side, men nei. Finner foreløpig ut mest ut av slekt på morssiden, pga dna slektskap.

Fotnote