– Forutsier hvordan du kan være i slekt med et DNA-treff, basert på delt DNA mengde og alder. Trolig en av de mest oversette nyhetene fra Rootstech 2003 er en ny måte å se på slektskap.
Alderforskjell og delt DNA mengde kan nå kombineres slik at når man vet alder på deg og/eller treff kan man med mye større nøyaktighet si hva slags slektskap som deles. Sannsynligheten for disse slektskapene kan også predikeres. Folk flest har også utfordringer med betegnelser som 2CR1. Den største utfordringen med disse at retningen på slektskapet er tvetydig. Ved å ta utgangpunkt i alder eliminerer man denne tvetydigheten. Kjønn er også nå en faktor slik at betegnelsene i relasjonen kommer frem.
Alle kan bruke cM explainer man trenger hverken å være medlem eller logge på
Men MyHeritage har bakt dette inn for alle som har DNA hos de. Først av alt i treff listen vil man nå se ett bedre estimat på slektskap. Faktisk de kaller ikke dette estimert slektskap lengre, men «Sannsynlig slektsskapsforhold»
Grunnen til at jeg ikke anbefaler å plukke frem cM eplainer herfra er at man kun får se oversikt med mulige slektskapsforhold går man inn på «Undersøk DNA-treff» og ser på hvilke DNA-treff du deler med treffet får man opp dette treet i tillegg.
Vis flere slektsskapsforold + diagram vises kun på side for delte dna treff (pil over)
forstå hva som ligger bak
Larry Jones, Texaner og genetisk genealog har over noen år utviklet en annen tilnærming til slektskap basert på delt DNA mengde og alder. Han startet med Ball & Pattern metoden, før han la til sannsynligeter for slektskap og kalte det cM Solver Tool. https://www.cmsolver.com/
Superenkelt forklart er «Ball & Pattern» en måte å håndtere størrelser av delt DNA. Man generaliserer hvor mye delt DNA som sendes til neste generasjon eller sett bakover i tid, hvor mye kommer fra generasjonen over dette utgjør en ball som skal virke som en rettesnor. Om man går sidelengs og nedover følger arv også samme prinsippet. Har man delt DNA mengde kan man si hilke baller man kan havne på, som igjen er ulike former for slektskap.
CM solver utnytter aldersforkjell fra deg til andre sammen med ball and pattern. Dette utelukker i stor grad en rekke slektskap. Man kan ikke være en persons søskenbarn til dennes bestemor om man er yngre enn den man har DNA-treff med. Men ett barnebarn til ett søskenbarn av en DNA-treff.
MyHeritage sitt vitenskapsteam har sett på slektskap og aldersforskjeller i sine databaser og forbedret Larry sine sannsynligheter for slektskap basert på alder. Dermed løser de noe av utfordringen folk flest har med forskjøvet slektskap (Once-, Twice removed). De har utviklet en ny algoritme for aldersforskjell
Hvilket svar er rett?
Ofte misfortår folk dette med sannsynlighet, at noe er mer sannsynlig betyr ikke at det er mer korrekt, det er større sjanse for at det er korrekt. Forstår DU forskjellen? Det korrekte svaret kan være mindre sannsynlig. At noe er sannsynlig betyr dermed at det kan være korrekt. Når noe er usannsynlig bruker vi det til å utelukke det alternativet. De viser ikke hvilke slektskapsforhold som er umulig. Vil du vite hvilke det kan være bruk Shared cM tool.
ALLE som er sannsynlige kan være svaret, absolutt alle… med mindre du har andre forklaringer som kan utelukke.
Hvorfor virker ikke dette for meg?
Du eller den du sjekker er i slekt med mange av dine slektninger på flere måter
Du har endogamy i slekta (som er en ennå mer sammenblandet slekt)
Det er noen år siden Myheritage kjøpte Geni. Men det ser nå ut som samarbeidet har gitt resultater. Nå kan brukere kopiere data fra kilder slik man kan gjøre med record matches hos Myheritage. Det er ikke en tro kopi, men Geni’s måte å gjøre det på.
NB dette krever abonnement hos MyHeritage for å virke. Har du komplett eller data abonnement kan du bruke kilde assistenten
Man velger hvilken informasjon man vil kopiere over fra kilden. Det er en ting man bør være klar over. Geni har ganske strenge krav til stedsinformasjon. Er stedsnavnet skrevet på en måte som er utdatert idag, må du manuelt legge det til. Fullstendig gjennomgang av muligheter finnes på bloggen til Geni dog på engelsk
Myheritage har innført «Theory of Family Relativity™» (TOFR) og skal man jobbe systematisk med listen kunne det vært kjekt å få tilsendt bare disse. Denne muligheten finnes ikke så jeg har lagd en måte å automatisere dette med en teknikk som kalles webscraping. PS Teoriene er basert på smart macthes og delt dna, og er bare forslag. Siden disse kan være feil er det lurt å undersøke om denne «jukse-metoden» har noe hold. «Juks» siden de bruker Big-data for å forsøke å låse slektsgåten for deg automagisk, for vil vi slektsforskere egentlig få fasiten utlevert?
NB ADVARSEL OG ANSVARSFRAKRIVELSE!
Oppskriften er teknisk og jeg kommer ikke til å drive mye gratis support for at du skal få dette til om du ikke forstår min oppskrift. Pga personvern og generell datasikkerhet kan jeg heller ikke teste dine data for å finne feil, eller optimalisere uthentingen for deg. Jeg tar heller ikke noe ansvar for problemer du kan havne i ved feilbruk. Ikke hent ut listen hundre ganger om dagen, du kan bli utestengt fra MyHeritage i kortere eller lengre tid hvis du bombarderer websiden deres. med forespørsler.... Du er herved advart.
Forarbeid
Først må du ha en nettleser som støtter bruk av chrome utvidelser. Dette kan være Chrome, Microsoft Edge, Opera eller andre. (Finnes også en firefox add-on for dere som bruker firefox)
Gå til Webscraper.io og last installer utvidelsen (se bilde under)
Bilde 1 – Installer chrome utvidelse
Tilpassning av definisjonsfilen
Man kan lage sine egne JSON «definisjonsfiler» for uthenting. Jeg brukte litt tid på å lære dette og hvordan man kan redigere disse enklere. Det er lett å gjøre noe feil og jeg startet pånytt mange ganger før jeg fant en enklere måte, nemlig redigere i selve definisjonsfilen. Det er lett å rote til denne om man er unøyaktig. For å spare deg for å lære hele «opplegget» skal jeg forsøke å fortelle om det viktigste man bør kunne endre. NB Hele teksten nedenfor må kopieres og redigeres før du bruker den.
Tekst i hermetegn blir navnet på navnet på scraperen (uthenteren) som også blir navnet på csv fila som lages og kan importeres i Excel. Navnet kan endres når man importerer definisjonsfila, eller med «edit metadata» NB Navnet må skrives i små bokstaver
Start URL
Har man flere kit kan man velge å ha en uthenting for hvert kit til hver sin fil, eller hente alle etterhverandre til en fil. Skal du hente flere må hver URL være omsluttet av hermetegn og adskilles med komma. Har du bare ett kit fjern komma og «URL2».
"startUrl":["URL1","URL2"]
For å finne din TOFR URL må du gå til dine DNA treff og velge filter (Tredetaljer): Har Theory of Family Realtivity, Deretter må du opp øverst i nettleser og kopiere URL. Punkt 3 i bilde under. (Jeg har flere kit på min profil så jeg kan i tillegg til å velge person, kan jeg velge hvilket av disse jeg skal se på. MH kaller disse for sett på norsk)
NB! Din URL kan ha færre eller flere bestandsdeler. Forklaring på oppbygging er under. Hvert punkt tar opp ulike deler og dens betydning:
Tall etter /matches/ – Er ditt nummer
? – alt etter spørsmålstegnet er paramtre
& – standard skilletegn for parametre
# – spesialtegn (anker) som må være foran dna-kit-nummer
filter=theories_of_family_relativity – filter for å få frem teoriene
&p=1 – Paginering start side er 1. Opprinnelig vises 10 treff pr side. Om man skriver &p=[1-10] skal man i teorien hoppe frem stegvis 1 side av gangen tom side 10. (10×10 = 100 treff skal hentes ut)
&ps=25 – parameter for visninger pr side – betyr at det skal vises 25 treff av gangen.
#dnamatch-D-93E7DFD3-8F57-4190-xxxx….2-88D386A19998 – Har du flere kit pr person må hver kit spesifiseres spesifikt utover den «første» i sett listen.
Rediger "startUrl":["URL1","URL2"] til noe ala "startUrl":["https://www.myheritage.no/dna/matches/342579121?filter=theories_of_family_relativity&ps=25&p=[1-3]"] Du kan ha flere TOFR url'er adskilt av komma
Når jeg testet dette fikk jeg først ikke til å hente ut alle om jeg valgte paginering, ei heller om jeg valgte å øke antall pr side som visningsparameter. Jeg fikk noen ganger bare noen få av alle mine kit. Ved å øke tidsparameter fra 2.000 ms til 20.000 ms under kjøring fikk til slutt med alt. Det kan hende at paginering hadde virket om jeg økte tiden til 10.000 ms (10 sek). Jeg brukte bare &ps=150 fordi jeg hadde på det meste 130 TOFR. Lek derfor litt med hva som passer for deg.
Selectors
Alle elementer som opplegget består av er basert på ulke valgte elementer på html siden. For de teknisk interesserte er dette css basert. feks div.navn betyr velg innholdet mellom <div class=navn»>…</div>. Merknad: Dersom klassen har navn som har mellomrom i seg er det siste leddet som skal brukes fordi » div.navn tekst» betyr <div class=»navn»><tekst>…</tekst></div> og ikke <div class=»navn tekst»>.
Import SITEMAP (definisjonsfila)
Aktiver utvidelsen ved å trykke F12 (jeg har valgt å ha vise disse nederst på siden). Klikk på fane «Web scraper» som vis i bilde nedenfor. Står det ikke Web Scraper har du enten ikke installert tillegget for Chrome, eller så har du ikke aktivert denne.
Klikk på Create new Sitemap, Velg Import Sitemap
Scrape – Uthenting
Se bilde over for hvor du starter innhenting av data. Etter at menypunktet er trykt så kommer en særdeles viktig del. Du skal angi hvor lenge nettleser skal vente på data og hvor lenge nettsiden skal få lov til å bruke før neste side hentes. Jeg la til 0 bak slik at tiden økte fra 2 sekunder til 20. Bedre å vente noen ekstra sekunder enn å ikke få med seg data.
En nettleser åpnes seg og du kan følge med på at den åpner nettsidene og går videre. IKKE LUKK DENNE ved å X’e den ut. Den lukker seg selv når den er ferdig. For å se hva som ble hentet ut, trykker du på refresh knappen
For å lagre må man velge «export data as csv». Deretter kommer en lenke du må trykke på. CSV filen lastes ved å trykke på lenken «Download now»
Virket ikke? – Juster og prøv igjen
Ble det noen krøll? Test deg frem med å øke antall sekunder som scraper skal vente. Om du vil endre på noen av parameterene og prøve igjen kan dette gjøres ved å velge «edit metadata»
Selector Graph viser logikken på ulike steg den bruker for å hente frem data.
Selector Graph: Grafisk oversikt på opplegget
Excel
Norsk versjon dessverre ikke lese csv filer direkte fordi vi i Norge og USA bruker komma og semikolon ulikt. Den enkleste måte å hente inn CSV filer er å bruke en import funksjon i Excel for CSV filer som ligger under menypunkt Data. Under importen kan man velge å manipulere data / fjerne kolonner som du ikke trenger. Dette viser jeg ikke. Bruksanvisningen er for lang allerede
This is an english version of something I wrote in Norwegian blog post about X inheritance
Mother always gives all children an X.
Father always gives Y to sons.
Father always gives X to daughters.
Son can never get X from his father. (2)
Daughter can never get Y. (1 + 2)
Fathers always pass on their mother’s X to daughters. (1 + 3)
X is inherited from any parent. (1 + 3)
X is never inherited via two males in line (2)
X is always inherited through female lines. (1)
Father’s X is always passed down unchanged to daughters. (3+4+6 *)
Father’s Y is always passed down unchanged to sons. (2 *)
Females most often pass their X recombined to children. (1) however, sometimes they don’t recombine their X (*)
X brakes down slowly through generations especially if it passes through male lines. Therefore, X may contain identifiable DNA several generations further back than you are used to. (10)
Grandfather’s X never moves on to grandchildren on the paternal side. (8)
Grandfather’s X is passed down on to grandchildren on the maternal side. (10)
X-DNA can be used to hypothesize if (half-)sisters have the same father or not. They will always have a 100% match on X-DNA if they have the same father. Do not always assume halfsisters have the same father unless you have other evidence (NB! Read 12 again)
Full sisters will always have a 100% match on X. (10)
Brothers with the same mother will normally always have a different X from her. (12)
Brothers with same father share same Y (2 *)
*) Recombination requires two identical chromosomes to take place. Minute changes (mutations) in DNA do occur rarely on single Y and X chromosones.
Ancestry har nettopp kommet med markering av personer i ditt tre som er en DNA match, med et eget ikon. Andre personer som har tilgang til ditt tre vil se dette merke (ikonet), men avhengig av innstillinger ellers på treet dit vil de se navnet på denne personen, eller ikke. Informasjon om levende personer er nemlig normalt skjult. Jeg skal jeg vise hvordan man kan legge til personer basert på en match.
Ancestry prøver å finne hvem som er felles ane/anepar for deg og din match. Tjenesten kalles Thrulines. NB Alle matcher har ikke en ThruLine
ThruLines™ visar hur du kan vara släkt med dina DNA-matchningar. ThruLines™ baseras på information från släktträd; de ändrar inte informationen i träd. Om informationen i ditt träd är felaktig kan du få felaktiga ThruLines™. Endast du och dem som du har inbjudit att se dina DNA-resultat kan se dina ThruLines™.
Ancestry.se – hjelp
Thrulines
Niels Rollefsen er forøvrig «stamfar» for min Holte slekt. Han var lærer i Siljan i over 50 år
Det som er fint med Ancestry er at når man undersøker om matchen er reell eller ikke, vil de vise deg alle kildene som den tror at vil hjelpe deg å avgjøre om datane er relle eller ikke. Disse er avgrenset i tid og rom basert på informasjon som finnes i alle Ancestry medlemmers slektstrær. Noe annet som er viktig er at du kan ha ulike trær på ancestry. Hvilke av disse trær som er synlig for andre er opp til deg. Du kan feks ha ett skyggetre der hvor du putter informasjon uklarete persone inn, eller du kan legge til personer direkte i ditt «Offisielle tre». Selv har jeg forløpig bare min aner i ett og bare ett treet. Dette treet skal også inneholde alle personer de jeg deler DNA med, fordi denne nye funksjonen med merking av DNA matcher kom nettopp.
Som tidligere nevnt starter jeg med en kjent match. Matchen er den jeg fant først utav på FamilyTreeDNA. Grunn: Skjønte hvor han hørte hjemme hos meg fordi Øverbø navnet stakk seg ut. Min match bor i USA har bare en smal gren som var norsk noe som også gjør det lettere å følge denne personens aner til en felles ane.
PS Bruker alltid notatfelt til å beskrive hvordan vi er i slekt med hverandre på DNA matcher
Liten advarsel før jeg går videre.
Mange amerikanere skjønner ikke helt norske navnetradisjoner, i tillegg transkriberer «de» oftere feil når kilder tilgjengliggjøres, enn oss nordmenn. «Etternavn» henger igjen i flere generasjoner pga slike feil.
En annen fare: Er man ikke våken når man legger inn data vil man opprette flere personer enn bare 1 person. (Det er fullt mulig å slå sammen duplikater ifra profilen til en av disse, noe jeg endte opp med å gjøre..)
Velger å sjekke Eivind Steinsholt, klikker på han i ThruLines treet.
Dermed dukker det opp en meny i høyre marg
Under navnet er det tre bolker (4,5,6)
Alle tenklige kilder som er aktuelle for Eivind dukker opp i «Relationsregisteret». Disse er veldig viktig å sjekke og bør bukes for å avgjøre om denne personen er barn av sine foreldre. Man kan opprette person med data ifra kilden, eller..
Siden jeg vet at personen er rett person vleger jeg å hente data direkte fra treet til min Match. Dermed får jeg alle data (med kilder) kopiert til mitt tre. (Bilde nedenfor)
Man kan hente data ifra andre medlemmer av ancestry. Noen kan være mer ivirige slektsforskere og du kan finne annen interresant informasjon.
DNA match ikon
Når man kopirer informasjon fra kilde, eller annen slektsforsker velger man alltid hvor mye eller lite informasjon som skal kopieres, og man kan alltid endre alle data før man legger disse inn hos seg selv. Jeg velger å kopiere fra slektstreet til min Match, klikker på treet
I dette eksempelet er det ikke ytterlig informasjon som bilder, dokumenter så jeg velger å trykke på «Legg til tre»
Når Eivind er lagt til i mitt slektstre forsvinner den grå boksen rundt navnet hans. Status melding øverst til høyre gir meg mulighet til å se på hva jeg har kopiert
På profilsiden legger jeg på taggene USA (egendefinert) og bekreftet.
Profilside på Ancestry
For å vise legge til med kilder byttet jeg til å se på kona til Niels Rollefsen, Karen Andersdtr. Kilder du kan granske selv er bedre for å avgjøre om slektskapet er rett, enn andre slektrær. Jeg valgte tilfeldig 1891 folketelling for Tora. Navnebruk er tema for annen dag, men følgede kan sies: Folketellinger er enten skrevet av noen i hustanden, eller person som gikk rundt og «tok» tellingen. Kirkebøker er skrevet av lærde som ofte gikk på skole i Danmark, eller er påvirket av dansker. Disse kunne finne på å fordanske norske navn. Hva er som er rett av Thora og Tora er ofte en skjønnsvurdering hvor mange faktorer tas med i betrakningen
Kildeboks (usikker på hvorfor dette er oversatt til svensk som relationsregister)
Viktig å sjekke kilder for om personen er rett, og hører hjemme hos deg eller ikke.
Når man legger til personer for man ofte spørsmål om å legge til personen, andre ganger ikke (har ikke helt forstått all logikken bak hvorfor man i noen tilfeller får dette valget og andre ganger ikke).
MEN Det er viktig å søke i det treet som man skal putte personen inn i (Bildenedenfor: Mitt tre heter «My ancestors», og jeg har bare ett slekttre på Ancestry… (foreløpig)
Dialog for å legg tl person i treet, Husk å søke opp navnet før du trykker «legg til»Bilde ovenfor er ikke Tora, (glemte å ta skjembilde), når man legger til personer kan man endre det som kommer opp som forslag
Siden jeg ikke var helt våken, skulle kjapt gå igjennom og ta skjermbilder oppdaget jeg ikke at jeg gjorde en feil som medførte at jeg la inn samme person med litt ulike navn, for flere personer. Men dette er løsbart
Eksempel på dupletter: Disse kan enkelt slåes sammen i Ancestry
Slå sammen: Man velger hvilke data fra hvilken person som skal stå igjen.Bilde viser at min match ikke er i mitt treMatch side hvor man kan se at match ikke er knyttet til slektstreet
Når man skal koble en match inn i treet må personen finnes i treet. I stegene foran har jeg lagt inn foreldene i rett linje opp til felles anepar. Nedenfor ser dere hvordan ikonet forandrer seg når jeg har lagt inn kobling til personen i treet.
Match er knyttet treet, ikon er mrøkt blått med grønn avkrysning
Avslutningsvis: Siden Ancestry tillater deg flere trær, så er det det treet som du kan lenket til ditt DNA som kan brukes til å lenke DNA matcher med ikonet som vist ovenfor
Denne artikkelen henger sammen med en tidligere artikkel jeg har skrevet: hvor mange aner vi har. Siden ikke alle arver fra de de samme anene og hva man arver fra sin aner er litt tilfeldig vil man ofte ikke finne delt DNA mellom deg og dine slektninger. isogg.org har skrevet om dette i cousin statistics
Jeg har forenklet tabellen til slektninger i samme generasjonsnivå
Slektskap
Sannsynlighet for IKKE å dele DNA
(1C) Søskenbarn
0%
(2C) Tremenninger
0%
(3C) Firmenninger
2,3%
(4C) Femmenniger
30,7%
(5C) seksmenniger
68,9%
(6C) sjumenninger
89,9%
Det vil fortsatt være mulig å spore slektninger lengre ut, men i de aller fleste tilfeller vil man ikke finne likhet på DNA. DNA vil finne de alle fleste firemenninger og fremover om de har testet seg. Om du vet en firemennnig har testet seg og du ikke får treff med denne personen kan det rett og slett skyldes at dere sto i hver deres kø når forfedrene DNA ble utdelt.
Ønsker du å finne flest mulig slektninger? Da kan du startegeisk teste flere tremenninger fra ulike grener som hver seg vil dekke en stor del av din slekt..
Eksempel på hvordan det kan se ut når dine foreldre er tremenninger
På Gedmatch kan man gjøre noe snedig. Man kan sjekke om foreldrene dine er i slekt med hverandre!
Hvordan er dette mulig uten DNA fra foreldrene?
Siden alt ditt DNA kommer bare fra dine foreldre. Du fikk 2 kromosomer, ett fra hver av dine foreldre. Det som ikke kom fra den ene kom det fra den andre. Om disse er i slekt de ha like verdier på SNP’er. Mange like verdier etter hverandre over lengre «strekninger» om biten er stort nok vil indikere slektskap.
Små biter med grønt er trolig ikke entydig bevis på slektskap til dette bør segmenter være over 7cM og dermed blått.
Segmenter på over 7 cM er med 5% sikkerhet bevis på felles ane innen 6 generasjoner
Noen ganger får man DNA resultater som gjør at man stusser. Fikk spørsmål om hva jeg tenkte om dette tilfelle som gjengis i bildet nedenfor
Hvordan skal man forklare dette?
A, B og en person la oss kalle vedkommende for Barn hadde alle delt DNA mengde på ca 800-900 cM. Barnets relasjon til de andre som er testet er nevø/niese. Dersom man sjekker shared cM prosjektet så sier den at dette forholdet er svært lite sannsynlig.
NB Dagen etter jeg skrev dette endret Shared cM project seg. Grenseverdier kan ha endret seg. Og Jonny Perl skrev «Hverken shared cM project, simuleringer, nettdugnader kan håndtere flere slektskap mellom testedes aner med påfølgende anesammenfall eller edogami. Har du dette vil ikke dette verktøy være treffsikkert nok»
tabell med sannsylighet for 880cM relasjon
Hva skal vi trekke ut av dette? Siden alle har nesten lik mengde delt dna er alle søskenbarn? Hæ? Er noe galt i slekta, sier du?
Kjent relasjon er ikke ett valg
Ikke trekk konklusjoner for fort
Å hoppe til incest er svært betenkelig og muligens ganske spekulativt, bare fordi delt DNA ser likt ut på tvers betyr det ikke at familierelasjonene er de samme. Det er mange relasjoner som kan komme ut med samme verdier på delt DNA.
Jeg har tidligere skrevet om Halvsøsken når at delt dna kan komme fra flere kanter og at hvordan dette kan slå ut. Når man er i slekt fra flere kanter har man fått DNA fra flere aner. Dette hoper seg opp slik at hver relasjon legger til sin relasjons DNA. Feks dine foreldre er tremenninger?
Foreldre gir barn ca 3487 cM (eller egentlig alt mellom 3330 og 3720) du får altså 3487 fordi du er ett barn.
Tremenninger deler 233 cM (46 – 515). La oss si at tallet er 233. Du får dermed 233+233 fra dine foreldre, men husk at dine foreldre gir deg 50% av sitt dna, ergo du arver ca 233 pga denne relasjonen.
3487 + 233 = 3720 cM
Hvorfor morfar ikke er far til Barn (ergo halv tante/onkel + 1CR1)
Normal verdier: 1330 (891+439) Verdiene er ikke i nærheten av 1300 tallet så jeg synes det alternativet virker søkt.
Min: 641 (500+141)
Maks: 2297 (1446+851)
Selv om minimums verdier gir dette som en sannsynlighet, men dette er sannsynlighetsberegning. Jeg er rimelig sikker på om man tar i bruk fornuftige sikkerhetsmarginer (konfidensintervaller) vil dette alternativet falle bort
Hvordan regne seg bakover
Man kan aldri være sikker på hvem som har gitt deg hva uten å kjenne sine forfedres DNA. Man arver aldri 50% delt på n for hver generasjon bakover. Dersom man for enkelheten skyld sier at at mot A og B deler man 880 cM og denne relasjonen er av typen onkel/nevø eller sagt på annen måte søkenbarn forskjøvet 1 generasjon som forkortes til 1CR1. Viser Shared cM prosjekt at:
Forventet verdi på en slik relasjon er 439 cM, men kan være så lavt som 141 eller så høyt som 851 (sikkerhetsmargin på 99%). Ved å ta disse verdiene og trekke det ifra 880 står man igjen med 441 (739-29).
Dette betyr at restverdien av DNA fra en eller flere relasjoner kan være så lite som 29 cM, og så stort som 739 cM, men i snitt 441 cM.
Om foreldrene er i slekt med hverandre så må jeg ta høyde for at ca 50% forsvant på veien ned. Foreldre som deler 58 cM kan være i slekt med hvaernadre langt ut i. 1478 kan være halvsøsken, eller onkel/niese type forhold men også flere men lite trolig pga generasjonsgap.
«Normalen» 882 kan være søskenbarn, eller halv onkel/niese. Men feilen kan skyldes noe annet
For nære relasjoner påvirker rekominering sterkere enn slektskap lengre ut. Ofte går små biter uforandret fra foreldre fordi rekombinasjon inntreffer 1-3 ganger pr kromoson som igjen gjør at disse bitene ikke blir omfattet av rekombinering som opptod mellom foreldre og barn. Større biter har større sjanse for å bli brutt opp enn små(artikkel om rekombinering av xDNA)
En bedre forklaring?
All DNA som dukker opp som delt DNA skyldes ikke slektskap, det kan skyldes tilfeldigheter. Segmenter under 7 cM bør aldri telles opp, og der hvor man vet at det kan være slektskap mellom foreldre, eller at deres aner er fra samme område det som kalle endogamy eller «lite oppfinnesomme» aner som ikke gikk langt for å finne ektefelle. så bør man ikke telle med segmenter under 10, 15, 20 cM (hvilket all du skal bruke avhenger litt av hvor tett dine aner «bodde»)
DNA painter har en tjeneste for å vaske små segmenter om du har vansligheter å plukke vekkde små og summere opp de store segmentene https://dnapainter.com/tools/imf
Dette er svært viktig å huske på om du har teste deg hos FTDNA de tar med alt over 1cM om man har ett segment større enn 9cM (eller ett segment på 7,69cM og totalt 20cM sammenlagt). Myheritage tar med segmenter alle over 6cM om man har ett over 8cM.
En vask av segmenter kunne fort gitt ett annet resultat og tatt vekk mange segmenter. det skal så lite som 30 cM for å komme inn under en mulig relasjon for 1CR1 !
På Gedmatch kan man gjøre noe snedig. Man kan sjekke om foreldrene dine er i slekt med hverandre! DNA tips #2 Er dine foreldre i Slekt? (Viser slektskap mellom foreldre som er tremenninger)
Konklusjon
Aldri start diskusjoner med familien basert på løse antagelser. Det kan være helt naturlige forklaringer på hvorfor statistikken ikke virker. En vanlig forklaring er at «Folk i Norge» er ofte mer i slekt med hverandre enn det de først tror. Folk tar ofte med for store verdier på delt DNA som burde vært vasket vekk og da får man ofte ett mindre antall på totalt delt DNA.
Normalen er man bommer på hvor felles aner må ligge med en generasjon. Den skal en generasjon lengre bak fordi delt DNA mendge er for stort.
Dersom man har (uoppdagede) halvsøken relasjoner så vil delt DNA mendge være ca halvparten av foreventet verdi (man mangler 50% i utgangpunktet). Når dette inntreffer bommer folk flest med delt DNA mendge viser. Relasjonen er en generasjon nærmere enn man skulle først anta.
Her er hvordan jeg klarte å løse hvor de som er matcher må høre hjemme i mitt tre på 23andMe. De vet ikke hvordan folk er i slekt eksakt, men vet litt om hvordan hvem som må tilhøre en gruppe og kanskje innbyrdes i denne gruppen. De klarer å sjalte ut noen nære match’er og hvilke at de er i slekt med deg via ulike besteforeldre.
Jeg har kjøpt DNA test på 23andMe. De har tidligere ikke hatt slektstrær hos seg. Men de ekspererimenterer med at folk kan knytte ett eksternt tre til sin konto. I tillegg har de ett forslag til hvordan dine DNA treff hører sammen. Jeg kikket litt på dette og klarte å løse noen treff i løpet av kort tid.
Jeg kontaktet flere av disse men bare fått 2 gode svar. Første bekrefter nært slektskap mellom 2 personer som har 20cM x-match med meg. Det andre bekreftet noe som jeg hadde glemt (Datter av en kjent slektning jeg har på facebook, som bor i utlandet. Hadde sett navnet husket bare ikke hvor)
Informasjon som dukker opp gir klare indikasjoner på den ene grenen er mors slekt. Siden man bare har to foreldre betyr dette at den andre siden må tilhøre min fars slekt.
Det kjente etternavnet fra USA er på morslinjen min. Hartvig var bror av min tipoldemor, Hartvigsen er en uekte sønn som reiste med sin mor til USA. Vet derfor hvor felles anepar må ligge.
Venter på svar fra Hartvigsen, fikk bare beskjed om at han måtte kontakte andre i slekta siden han ikke drev med slektsforskning. Mageføleslsen sier at jeg har rett på fellesaner.
MEN det går ikke å legge til noen/trekke ifra på stien oppover fra deg selv, bare på sidegrenene som går ned. Hopper over derfor til bake til mormor, andre person må derfor være morfar Trygve. Jeg kan også si noe hvem som må være på veien videre oppover. X-match går aldri gjennom 2 mannsledd.
Dermed vet jeg hvor jeg skal lete etter felles ane(r) mellom disse søskenbarna og meg. Utfordringen er at x-matcher kan overleve lenge fra generasjon til generasjon, side de splittes opp saktere. Fra far til datter er de alltid uendret. Ragna er ogå et uekte barn og oppysningene i familien stemmer ikke med fakta jeg finner. Skal komme fra rederfamilie i Oslo, med mistenkt far har navnet Rangvold Simeon Sørensen. (han skrev ett kjærligbrev til mora som ble funnet mange år senere). Finner en døpt person Rangvald Simeon, sønn av Christoffer Sørensen og Magdalena Tønnesen. Han var sjømann sønn av marinefolk fra Fredriksvær (Stavern) som flytter med marinen til Horten når Karljohansvern blir marinens hovedbase. Ragnvald forsvinner etter 1875. Vet bare at han var på ett ship som losset tømmer i Quebec juli 1875. Foreløpig ikke funnet han innvadret i USA/Canada, eller i noen norsk folketelleing etter 1875. (Stemmer dårlig med reder familie, men marinefolk er kankje nært nok). Ragnas mor skal være født i Kongsberg med en far som pastor. Finner trolig henne i Sandsvær, men far er ikke geistelig. Hun er i Oslo som pige på Oslo vestkantstrøk. Der stopper foreløpig det… (fortsettelse kommer?)
Min fars side ble ganske enkel å løse, først så jeg en svenske som peker ut oledmor Anna født av svenske foreldre i Borre. Oldefar Arthur er også gitt. (men ikke inntegnet når jeg tok skjermbilde). Williams svarte på henvendelse og passet fint inn i slekta på farfar’s side
Hva kan vi lære av dette? Mennesker gruppert vil passe inn på ulike sider av dine besteforeldre. Hvem som passer hvo, blir som å løse spillet master mind. Du har fått oppgitt farger, men ikke hvor fargene skal plasseres. Kjennskap til folka i ditt tre aner og etterkommere kan gi små brikker i det store puslespillet. For å løse dette har jeg brukt kunnskap som
x DNA arv – Arves aldri fra far til sønn (da hadde i såfall sønnen vært ei datter, sønner arver Y fra fedre)
DNA arves fra enten far eller mor, og er noen ikke i slekt med en gren må de være fra den andre
Facebook kan si noe om familerealasjoner (hadde dog glemt at navnet var kjent fra før)
Mitt slektstre hos 23andMe
Avslutningsvis må det nevnes at jeg har flere matcher hos 23andMe, men tre funksjonen er i beta. De har derfor bare plassert de nærmeste treffene inn i treet som de har klart å finne ut av. Øvelsen er nyttig for de som har fått autocluster rapporter. Puslespillet er bare litt større, siden det er flere treff.
Hekta på slekta 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.