Noen liker ikke Instant discoveries (oppdagelser) på MyHeritage, fordi man fort mister litt kontrollen. Synes jeg hører Martin Schancke, han kunne sikkert sagt » Nu va du jævlig smart» fordi jeg bruker oppdagelser på MyHeritage.
Litt glad i å bruke dette i litt mer kontrollerte former enn å først akspeptere de direkte. Med normal bruk mister man kontrollen over hvem som slipper inn i treet og hvor. Ett annet poeng om du brenner av en oppdagelse må man vente 24t før man kan ta i bruke neste. Her en en oppskrift på å runde mange bildeoppdagelser på en kontrollert måte. NB! Oppskriften virker ikke på samme måte som for personoppdagelser
pkt 1Høyreklikk på «vis oppdagelse», for å åpne de i ny fane
Listen (venstre side) viser på alle i mitt tre som har en fotooppdagelse. Navnet skjuler en snarvei til slekstreet. For å gå videre må jeg finne smartmatchen den referer til
pkt 2 åpne dialog, pkt 3 velge «vis i treet»
Slektstreet vil automatisk gå til denne personen i treet, og utringe vedkommende med en svart strek rundt boksen i treet. Bruker ikonet for smartmatch for på komme meg videre.
4. Sjekk smartmatch
Jeg viser ikke hvordan man bekfter eller aviser en smart match. Poenget med å gå via smart match kontra oppdagelse er at man har full kontroll over hvilke detaljer man ønsker å bruke videre eller ikke.
5. Normal gjennom gang av en smart match vil kunne gi deg bilde med mer kontroll enn bare direkte via oppdagelse
Når jeg senere tar og sjekker samme oppdagelse har alle de jeg har gått igjennom forsvunnet fra listen, og de jeg står igjen med er de jeg ønsker å avvise. Ønsker ikke intetsigegnde bilder som vist nedenfor
6 avvis gjenstående bilder ifra oppdagelsen
Når man avviser en oppdagelse kan man jobbe seg igjennom neste gruppe utenå å vente 24t.
Litt grunnlegende xDNA og yDNA kunnskap er alt som skal til for å løse opp hvordan man faktisk er slekt som halvsøsken. Helsøsken har normalt ca 2629 cM felles, men kan ha mellom 2209 og 3384 cM. Halvsøsken har normalt 1783 cM felles, men kan ha mellom 1317 og 2312 cM felles. NB barn av tvillinger vil se ut som halvsøsken i cM.
To jenter ♀️♀️
Full match på X kromosomet betyr man har samme far (eller at fedre er tvillinger)
To gutter ♂️♂️
Full match på Y kromosomet, betyr at man har samme far (eller at fedre er tvillinger)
Jente og gutt ♀️♂️
Deler man en stor bit xDNA har man samme mor. (eller at mødre er tvillinger)
Deler man ikke en stor bit xDNA har man samme far
3/4 søsken ?
Hva om man er mer enn bare halvsøsken? Halvsøsken deler en forelder. Men hva om de andre foreldrene er søsken? Altså om ei dame får to barn med hver sin bror, er barna både halvsøsken og søskenbarn. DNAmessig vil man først anta at man er søsken. DNA virker additivt. Er man i slekt på flere måter legges bidrar hver gren med sitt bidrag i dnaregnskapet.
Halvsøsken som også er søskenbarn
Verdi som halvsøsken skal legges til det som man har som søskenbarn. 1783+874 = 2657 cM. Like forvirrende vil det være når 2 tvillinger gifter seg med hver sin søsken. Alle barna til begge parene vi se ut som søsken, fordi de har for mye likt nedarvet DNA fra 2 grener.
Jente helsøsken vil alltid ha full xDNA match
Gutte helsøsken vil alltid ha full yDNA match og stor xDNA match
Har man liten xDNA match, men cM verdi som søsken, kan det være at man har forskjellig mor (teoretisk sett).
Har man søsken som ikke ser som andre søsken av deg, trenger ikke noe «være galt». Det er bare slik det noen ganger blir. Alle arver ulike egenskaper og ser forskjellig ut av den grunn.
Alle har ikke DNA skjeletter i familietreet sitt.
Hvor kan jeg se xDNA
For å se at man matcher på X må begge være i samme database. FamilyTreeDNA (FTDNA) har en kromosonleser som viser X. Bruker du/dere MyHeritage (MH) samler de inn data om X men viser det ikke. Dermed må begge overføre rådata til FTDNA gratis, men minst 1 person må betale 19$ for å bruke bruke deres kromosonleser. Begge kan overføre til GedMatch gratis og bruke deres kromosonleser. (Siden Gedmatch er mindre visuellt tiltalende er et tips å overføre verdiene på delt DNA derfra til DNA painter)
Hvordan fungerer DNA testing? Hva får du igjen som resultat? Hvordan foregår matching og hvilke svakheter er det med DNA slik dette gjøres?
Vanlig autosmal testing består av å finne ut hvilke av nitrogenbasene man har på gitte posisjoner som testselskapet har bestemt skal testes. All DNA består av 4 nitrogenbaser og heter adenin (A), cytosin (C), guanin (G), og tymin (T).
CC-BY-NC-SA-4.0 Opphavsmann: Bjørn Norheim
DNA tester gir bokstavkoden for ca 700.000 av 3 milliarder SNP’er – (uttalt snipper). Eksempler nedenfor viser lite fragment av hvordan testresultater ser ut, for å forklare noen grunnleggende prinsipper. Dette er ikke en representasjon for hele DNA’et. Ett DNA segment består av mange SNP’er. All testing går ut på å se etter overlappende verdier på DNA, og lengden på ett segment må være over en hvis størrelse for å regnes som ett treff. cM – centimorgen er måleenheten. Sannsynligheten for ett reelt treff øker med jo større man har en sammenhengende segment. Flere snp’er etter hverandre utgjør ett segment.
RSID
CHROMOSOME
POSITION
RESULT
rs4477212
1
82154
AA
rs3094315
1
752566
—
rs3131972
1
752721
GG
rs12562034
1
768448
—
rs12124819
1
776546
—
rs11240777
1
798959
GG
rs6681049
1
800007
—
rs4970383
1
838555
AC
rs4475691
1
846808
CT
rs7537756
1
854250
AG
Første radene i min DNA test, «–» Betyr at de ikke klarte å lese av verdiene.
DNA-fasing med 2 foreldre
Når man tester DNA så får man igjen 2 verdier for hver posisjon. Testselskapet vet ikke hva som kom fra mor eller far. For hver posisjon så registreres verdiene i tilfeldig rekkefølge. Eksempel nedenfor viser ett barn og dennes foreldre. Mor i gult, far i blått. Så har du testet deg selv og dine foreldre ville du bare fått 3 sett med data (Barn, Mor, Far)
Forenklet DNA test
Noen verktøy utfører fasing. Det som skjer at man sorterer ut hva som må ha kommet fra hvilken av foreldre. Eksempel nedenfor viser hvordan dette gjøres rad for rad.
Rad 1: Barnet har en A og T, Mor har bare T’er. Hvilken av de to som barnet fikk vites ikke, men det spiller ingen rolle biologiske sett. Far har A og G. Derfor så blir A’en merket med blå farge, og T merket med gul hos barnet
Rad 2: Barnet har både C og G. Mor har en G far har C.
Rad 3: Barnet har 2 G’er, Mor og far har begge G’er
Rad 4: Både mor og far har T så begge kunne gitt en T, men siden Mor har en C som barnet ikke fikk, må T kommet fra henne, og dermed fikk barnet A fra faren.
Rad 5: Barnet fikk en A fra hver av foreldrene
Rad 6: T fra mor og G fra far
Rad 7: 2 G’er en fra hver
Rad 8: Begge foreldrene har en C. men bare far har en T, mor ga derfor en C
Rad 9: T’en kunnet kommet fra begge, men bare mor har A, så den er fra henne, og da må far gitt en T .
Har barnet forskjellige verdier og foreldrene har begge disse, kan man ikke vite hvem som ga barnet hvilken verdi. (glemte å ta med den kombinasjonen i eksempelet over)
Figur til høyre ovenfor viser at barnets DNA er tilfeldig satt sammen, det er altså ikke slik at verdier på den ene siden er fra mor og den andre fra far. Men de er to fysisk adskilte kromosomer! Dette har betydning for matching. eksempel nedenfor er altså ikke hvordan normale DNA tester er organisert. Selv om dette er faktisk hvordan DNA er organisert. Slik teknologien er idag klarer man ikke skille på hvilken forelder den leser på. Testene «fanger» bare 2 verdier.
Det finnes verktøy som kan fase DNA på denne måten, og sågar skille ut hver side som egne DNA kit. Hadde man kunne bare søkt med DNA som tilhører fars eller morsiden så ville mye vært enklere når man skal vurdere hvor din match hører hjemme. Mye forvirring med DNA skyldes at man leter etter -1- verdi, men ser -2- og ikke vet hvilken som er den man egentlig skal bruke.
Man leter med to verdier og sjekker mot to verdier, selvom alle relasjoner utenom foreldre og barn er gitt av en og bare en verdi.
ulempen med DNA testing
DNA matching
Viser matching ufaset slik alle testselskaper normat gjør matching, og litt senere faset slik det burde vært fordi det er det som er biologisk rett.
Matching foregår ved at man ser på 2 personer og begge deres verdier på en gitt posisjon (Deg + NN). Ufaset kit til venstre har en felles verdi for hver eneste rad. Har derfor lagd en kolonne som er grønn hele veien. Det er full match over mellom begge kit.
Sett at hver kolonne kom fra hver sin forelder? Resultat i lilla viser de som overlapper (og er en match). Det er helt normalt å ha like verdier på både begge sider (strengt tatt vet man ikke hvilken side man treffer mellom 2 personer). Når lengden er over en hvis verdi så blir det regnet som en reel match. NB ulike selskap har ulik praksis for dette i sin visning av matcher. Noen tar med alle over 1cM, andre setter grense på 7cM.
Vanlig testing hvor ufaset DNA brukes vil si at det er full match over hele segmentet, og viser hvorfor falske match’er oppstår.
Gedmatch kan ta i mot DNA hvor bare 1 side er representert. ett mono kit. Den matcher alikevell mot alle kit som er enten stereo eller mono. Borland Gentics kan brukes til å fase dine rådata (mer info om dette vil komme senere)
Ett litt annet sted på kromosonet kan se ut som figur ovenfor. Her også vil man når man ser på begge to samtidig finne at er er overlap over hele segmentet, men vekselvis på hver side hele tiden. Eneste gangen begge overlapper er tilfeldigvis når begge har samme verdi på samme sted.
Triangulering
Slektskap i eksempel nedenfor
Eksempel nedenfor er ofte noe som folk ikke skjønner med en gang, og har sammenheng med det som er skrevet ovenfor.
Nederste linje viser min tante L.K. Hun er i slekt med meg på min morsside (min mor R.M er hennes søster). Person i gult er min mors fetter O.H. Hvorfor deler O.H. ikke hele den gule biten med oss alle? Han er i slekt med oss via hans far Peder som er min mormors (Ellen) bror (Dette er ikke den eneste biten som er felles, men er trukket frem fordi den illustrerer ett poeng). Min mor og hennes søster har begge fått dna fra sine foreldre 50%, men ikke nøyaktig samme 50%.
Det som er ringet rundt, er det som min mormor Ellen kan ha gitt dem og som hennes bror Peder også gav videre til sin sønn (deres fettere). Da må det som er utenfor på samme sted som den gule og overlapper komme ifra min morfar Trygve.
eller
Det er en feil tolkning – falsk match (dersom segmentet er lite nok).
For å svare på det spørsmålet må jeg fase DNA’et til RM, LK og OH. Er dette mulig når alle mine besteforeldre er døde? Nei vil de fleste svare, men dette skal jeg vise senere i høst.
Det er flere måter å se på denne problemstillingen. Rent matematisk er dette enkelt å angi, siden vi har 2 foreldre, de har 2 foreldre osv. Dette kan regnes ut etter formelen 2n, hvor n er antall generasjoner bakover.
Ulike former for anetrær kan være:
Ditt formelle anetre – Basert på slektforskning tradisjonelt
Faktisk genetisk anetre – de du faktisk har arvet dna ifra, som er mulig å spore med DNA tester av bare deg
Jurdisk anetre, hvem du har lovmessig rett til arv etter. Adopterte hører i ett slikt tre.
Sosiolektiske tre – hvor du føler tilhørighet, hvor ikke biologiske personer kan intreffe.
Når vi gransker slekta bakover på våre aner, så lager de fleste sitt juridiske anetre, eller sin sosiolektiske anetre. Slike anetrær vil følge overnevnte mønster med 2n aner for hver generasjon. Det vil alltids finnes folk som gjentas. Hvor mange unike aner har vi? Alle familier har dets som kalles anesammenfall før eller senere i sitt anetre. Når folk som er i familie får avkom blir det gjerne «dobbelt opp» med noen aner. Anetreet kollapser, antall unike aner reduseres.
Briters aner – med anesammenfall
Det ble gjort en studie av Ian J Heath i 2018 om hvor mange britiske aner briter har. Tallene for aner vil være litt lavere enn enn hva man normalt har for unike aner, siden de også i sin beregning ikke regnet med «innvandrere». Men tallene er interresante alikevell. Veldig forenklet sa dette studiet at det maksimalet antall aner var etter 25 generasjoner med ca 1,5 millioner aner, etter det kolapser anetrærne voldsomt igjen. Det interesante er at det er fra generasjon 4 og bakover at anetreet «normalt» skrumper inn (for en gjennomsnitts brite). Tallene lengre bakover er ikke så ulikt hva man finner på hvem som er våre genetiske aner.
Når ett barn «lages» blandes foreldrenes DNA på en måte som kan forklares med å sammenligne DNA strengen med ett perlekjede. Hvert kromsonpar deles normalt inn i 0, 1 eller 2 like biter. Perlekjedene (kromosonparet) deles på samme vilkårlige sted for hvert kromonosonpar. Lengde på hver bit er parvis lik. Deretter bytter biter av samme lenge plass med hverandre, slik at man blander fars og mors dna vilkårlig. Hos damer skjer det i snitt 41 ganger på 23 kromosoner som de putter i sine egg, og hos menn er det 26 ganger på 22 kromosoner de putter i en sædceller. Det 23 kromosonet som er Y-kromosonet går «uforandret» videre. Jeg tror det er derfor damer har litt mer oppdeling av DNA og dermed litt større sjanser for å ha flere genetiske aner.
Illustrasjon på hva som skjer når kromosoner blandes under meoise. Bare den ene av de to til høyre går til ett egg, eller sædcelle
Siden alle ikke arver eksakt like mye av alle sine aner vil det være noen aner man ikke arver noe ifra. Som igjen har sammenheng med hvor mye dna blir oppdelt hos foreldre. Rapporten jeg kikket på deler inn i kvinner og menn, men jeg har slått sammen tallene. Dette kan summeres opp slik:
Generasjon
Min
Max
Snitt
5 – 2xtipoldeforeldre
0
1
0
6 – 3xtipoldeforeldre
0
3
0
7 – 4xtipoldeforeldre
0
13
4
8 – 5xtipoldeforeldre
18
55
36
9 – 6xtipoldeforeldre
135
207
171
10 – 7xtipoldeforeldre
505
606
556
Tabell – Hvor mange aner du ikke har arvet dna ifra og du vil aldri finne etterkommer etter
Dersom flere i slekta har testet seg vil disse arve biter du ikke arvet fra sine forfedre som du ikke har arvet. Det kan derfor være en grunn til å samarbeide om dere skal på sikt kartlegge, eller forsøke å gjenskape hvilket dna diner aner har. Noe som igjen er viktig får å drive målrettet jakt på etterkommere av disse.
Aner du faktisk har arvet dna ifra
NB Antall genetiske aner etter 10 generasjon øker ca med 68 for hver generasjon og ikke eksponentielt slik som den forventende gjør.
Dette forklarer også litt hvorfor du ikke vil finne etterkommere av disse anene på din treffliste. Dersom dine aner bare har 1 barn som overlevde lenge nok til at det selv fikk barn, vil 50% av alt arvematerialet bli borte fra alle etterkommere av den grenen. Mer om dette med kommer i en senere artikkel. (Hvor mange x-menninger har du egentlig)
Mitt foreløpige genetiske tre
Jeg har forløpig ikke funnet mange etterkommer hos alle mine tipoldeforeldre som også har DNA testet seg. Jobber med saken. Har derfor ikke kunne bekrefte at jeg har DNA etter mange av min forfedre. På DNA Painter har det kommet en ny funksjon som kan vise hvilke aner jeg har klart å DNA kartlegge.
Mitt dna anetre
Ser jeg har en jobb å gjøre for å finne mine farmors- , og min morfars- aners etterkommer. Bare de kan hjelpe meg til å sannsynliggjøre at mitt papirspor (tegning under) er rett. Man kan forvente å finne avvik. Ca 2% av alle som er født har «feil» foreldre (far). Før eller senere finner jeg nok ett avvik.
Mitt foreløpige anetre – Slektsforsket
Mitt ane tre – «papirsporet»
Stort sett har jeg kartlagt alle mine aner i 6 ledd bakover. 6 personer mangler i denne generasjonen. Å treffe ett slikt hinder kalles ofte en slektsmur (eng: Brick wall). Mine skyldes dårlig informasjon om foreldre som har for vanlige navn til å enkelt finne i kilder jeg har kikket i og litt uklareheter i hvor de er fra. Jeg har også kartlagt enkelte av mine aner lengre tilbake enn 9 generasjoner som er maks som vises i DNA Painter anetreet mitt. Min mor har 3 aner som er i slekt med sine ektefeller. Så jeg har flere anesammenfall. Kanskje finner jeg noen på min farsside også, hvem vet.
Jeg har DNA til begge mine foreldre, ved å bruke teknikken i https://holte.nu/2019/06/29/liste-magi/ har jeg funnet hvem av mine treff som tilhører fars eller morssiden. 64% av alle mine treff tilhører farsiden, mens knappe 12% til hører morssiden. Resten anser jeg som falsketreff. En ville tro at siden min farsslekt dominerer i trefflistene at jeg har funnet ut av flere på hans side, men nei. Finner foreløpig ut mest ut av slekt på morssiden, pga dna slektskap.
Myheritage har for en stund siden lansert slektsteorier for dine DNA treff, men det var ikke alle som fikk, samt disse ble ikke oppdatert. Det kom en oppdatering før i sommer som sa at fremomover vil disse bli oppdatert.
Idag fikk jeg min første epost om en ny teori. Flott! Endelig kommer det teorier jevnlig fremover. Forøvrig personen som jeg fikk treff med som ser ut til å være rett (basert på annen slekt hun har, som jeg også har treff med). Jeg hadde henne allerede inne i slekta mi av den grunnen.
Nedenfor er en av 3 teorier om hvordan vi er i slekt med hverandre.
Dette er sikkert en av flere nyheter som slippes til helgen i forbindelse med MyHeritage Live 2019 konferansen i Amsterdam. Jeg skal dit så det kommer sikkert noen derfra i løpet av neste uke!
Ofte når man jobber med DNA så jobber man med ulike former for lister. Enten fordi man samarbeider med slektninger og utveksler lister, eller fordi man administrerer DNA for flere og av den årsak har flere lister. Man kan bruke listene til å finne ut mer enn bare ved å se på sin egen lille liste isolert.
Nedenfor viser jeg deg Hvordan bruke excel til å jobbe for deg med å sortere ut forskjeller, eller likheter mellom 2 lister. (Jeg bruker Office 365 PC versjon). Fremgangsmåten er forenklet og veldig generell fordi ulike selskaper har ulik former på sine lister. (MyHeritage lister må bearbeides litt før de kan brukes* Listen jeg bruker her, er ekstrem enkel. (Denne bruksanvisning i pdf, med bilder + demofiler)
* MyHeritgage matchlister inneholder «ID for deg» – «ID for treffperson», Din ID må fjernes om du skal sammenligne lister fra ulike personer. Første linje ID hos MH kan se slike ut: D-52B0754F-8EFF-36AA-9B05-B56ACC6F359E-D-1E0A3A3A-85BC-45F6-A26F-D0A019615CDF, har markert ut hva som må bort.
Forutsetninger:
Excel
2 filer av samme oppbygging
Excel filer eller filer med tabellarisk struktur (komma, semikomma, tab separert, eller fast feltlengde). Filene må ha kolonner og rader
Gå til data fanen. Velg rett å åpne rett filtype (dette eksempelet har csv filer)
Velger «DNA_MOR.CSV», trykker «importer»
Trykker «Last inn»
Endrer navnet på arket til «Mor»
Gjentar punkt 2-5 for «DNA_BARN.CSV»
Like i begge lister (morsslekt)
Hent data, Kombiner spørringer, Slå sammen
Velg
Data kilder DNA_BARN, DNA_MOR
Kolonne som skal være lik i begge (Klikk på tittelfelt for å aktivere)
Sammenføy type:
indre == like i begge
Trykk ok. (Kan du ikke trykke ok, har du trolig glemt pkt 2. kolonne som skal være lik)
Lukk og last inn (Du får nå nytt ark med det som er likt i begge lister)
Gi arket nytt fornuftig navn (I dette eksempelet er ett naturlig valg å kalle det morsslekt)
Endre navn på spørring ifra Merge1 til Morsslekt (høyreklikk på navn i spørringer i høyre marg, velg endre navn)
Farsslekt
Dersom man ikke har en far hvor er dennes slektninger?
Svar: De vil hovedsaklig være de som moren ikke har, men barnet har
Vi tenger å vite hvem er i listen til barnet, men ikke er felles med mora.
Gjør som over, men velg
kilde: DNA_BARN (først), Morslekt
sammenføy type, «Anti – bare rader i første»
lukk og last inn
Navngi arket og spørringen «Farslekt»
AUTOMAGI
Du har nå koblet ditt regneark til 2 eksterne datakilder. Lagd 2 lister hvor du har delt inn slekta etter mor og far. Får du nye lister kall de det samme og overskriv de gamle listene. Sidene dataene ligger utenfor og er oppdatert, alt du trenger å gjøre i ditt regnerak er å gå til arkfane «Data» og trykk på ikon for Oppdater alt. (Mener bestemt at tastekombinasjonen Alt+F9 er hurtigtasten, for oppdatert alt)
Alle dine lister vil ha oppdatert seg i regnearket, helt automagisk.
En mulig utvidelse er å lage en masterliste for hver av dine dna personer. Om du døper om den nye lista til «person»_ny kan du ha en lignende spørring som ser om det er noen nye i listen og legge disse til i master listen. Hvordan du gjør dette er likt det du har gjort her, men du må velge Full ytre, og senere finne funksjonen fjern duplikater (menypunkt under Data)
What are the Odds? eller WATO som noen forkorter dette til, er ett verktøy på «DNA Painter» sittt nettsted som er verdt å undersøke. Spesielt om du ikke vet hvordan man skal plassere noen inn slekta og du vil leke med mulighetene.
Eksempelet som brukes er 80% oppdiktet. Det eneste som er reellt at Bjarne Betjent er født ca 1945, oppgitte cM verdier (andel delt DNA) og at han har en ukjent far. Dette er gjort for å skjule identiteten til nålevende, og det er uenighet om hvordan "Bjarne" passer inn i slekta.
Bjarne Betjent har fått nokså 2 nære treff på 564,2 og 444 cM med noen som han antar er på hans fars side, Bodil og Johan. Andre disse også DNA treff med er Inger, Lisa, Julie, Tove samt Vivian. Alle treffene var på Gedmatch. Men ingen av disse 2 treffene er synlig i slekt med hverandre.
Hvordan kommer man videre? Jo man må finne ut hvordan folkene er innbyrdes i slekt med hverandre å tegne slektstrær. Hvordan kan man det, jeg vet bare at de er i slekt med meg?
På Gedmatch kan man se sine treff, og man kan se sine treffers treff. (egentlig alle sine treff). Nøkkelen er å bruke GedmatchID, Gedmacth er en åpen dna database som lar (alle sine registrete brukere) se den informasjonen du har lagt inn i databasen, unntatt hvilken DNA kode du har*)
*) Matcher du noen på kromosonene fra plass 50420 til 51620 og du vet hva du har av dnakode i dette område, vet du hva den andre også har mellom disse punktene, og bare der. Du vet ett lite fragment av ett lite fragment av hva denne personen har. En autosomal test avslører 0,02% av ditt DNA om du deler hele "koden" du fikk kartlagt, (ca 700.000 av 3 milliarder bokstaver) så om du eksponerer 1200 av dine 3 milliarder bokstaver så ville jeg ikke bekymret meg over dette.
En nøkkel til å DNAforske slekt på er å bruke «shared cM project» på DNA Painter. Taster man delt DNA i cM verdi får man opp hvilke relasjoner som er mulige, med sannsynligheter. (Med MyHeritage får du dette direkte i 1-1 trefflisten). Ved å se på trefflisten til de ulike matchene på Gedmatch fant man følgende relasjoner:
Ved å kontakte noen i slekta til Bodil og Johan fikk man vite at ovenstående stemte, og at familiene hang sammen på følgende måte:
* angir hviken søsken som er forelder for neste generasjon
Utfylling av WATO
For å kunne bruke «What are the odds» må man starte med en kjent ane. I eksemplet ovenfor er dette ikke tilfelle. Dette er 2 slekter med en felles forbindelse. Dette betyr at man kan tegne 2 (4) forskjellige tavler. Hver boks i WATO kan være ett par, eller en person. Tegner derfor opp 2 tavler; Etterkommere av Truls, deretter Ingrid. (Å tegne opp nedenstående er ganske enkelt, forklarer ikke hvordan jeg kom dit. Utfordringen med å bruke verktøyet kommer i neste steg). Bare de du har en cM verdi på skal oppgis med dette. Det er disse’s delt DNA som brukes videre i teoriene.
Teorier – hvordan passer Bjarne Betjent inn?
WATO virker ikke med mindre man har flere teorier. Man kan ikke bare putte inn det man tror er rett og få ett svar. Hele poenget med dette verktøyet er å analysere hvilke teorier kan være rett. Når man har store andel delt DNA typisk foreldre/barn, søskenbarn, halvsøsken trenger man egentlig ikke dette verktøyet. Det holder med å bruke «shared cM prosject» i slike tilfeller. Prøver nevø/niese for å vise hva man velger (ikke fordi det er en god teori).
Hypotese kommer ut med score 0 (bilde under), som betyr usannsynlig. Døper om barn av Edna til hel/halv (fordi jeg skal vise hvordan legge til halvsøsken), samt se hvordan det slår ut.
Skal være halvsøsken til alle de andre søskene. Velger derfor alle
Tester alle avkom i hver generasjon av «halvsøskenet». Hypotese 3 får høyest tall, som betyr det er mest sannsynlig.
Rapporten under grafen som tegner opp er viktig å sjekke, den oppsummerer alle funnen på alle teoriene. Foreløpig sier den dette:
Hypotese 3 er 1178x mer sannsynlig. OBS! Dette betyr ikke at den som er mest sannsynlig, er den faktiske forbindelsen. Kan noe være mulig så kan det være mulig. LIvet er fult av tilfeldigheter! Vi har fortsatt mange andre alternativer som ikke er utforsket. Legger til alle mulige varianter jeg kan komme på for denne delen av slekta. Så få vi se hva som dukker opp:
De med «no» emoji, passer ikke pga alder
Lagde de alternativer jeg kom på, men flere av disse passer ikke inn om alder på far i forhold til fødsel av Bjarne Betjent. Satte emoji på de alternativer som ikke går opp, og fjerner før neste bilde.
WATO diagram familiegren 1: 4 ulike alternativer er like sannsynlige! Må derfor se på den andre famliegrenen
Familiegren 2
Viser bare oppsumeringen og ikke hvordan jeg kom dit i detalj. Tar hensyn til at Bjarne sin far kan ikke være født senere enn ca 1930, siden Bjarne er født ca 1945.
Om man tar ett steg tilbake og ser på opplysningene pånytt. Hva er det som utmerker seg med dette tilfelle? I jakten på en ukjent forelder, så har man 2 familiegrupper som ikke er i slekt med hverandre, men er forbundet via en tredje person. Det logiske er at det er personen som er nøkkelen. Reiulf, eller en av hans sønner må være faren til Bjarne Betjent. Alternativt en helbror av han og eller sønn av denne, eller helsøsters sønn. Men han har neppe en helsøsken fordi han er ett resultat av ett flyktig forhold, så det må være han. Slektskap til begge «klyngene» er ikke mulig på andre måter. Folk som leter etter ukjent far er som regel ikke så heldig å ha denne familietvisten. Slekt som er mulig pga 2 halv familier, som ikke er i slekt med hverandre men bare «deg» via din ukjent ane.
Kombinasjonene av begge WATO diagrammene understøtter denne teorien. Dette er mest plausible forklaringen om man ser på alle fakta samlet. Mener du noe annet ta gjerne kontakt!
Familieklynger hjelper deg til å forstå hvor andre hører hjemme i din slekt. Genetic Affairs har gitt MyHeritage tilgang til deres verktøy for å lage familieklynger. Her er noen tips for at du skal kunne mestre dette verktøyet du og.
Liten advarsel, selv om man deler dna med noen er dette ikke et endelig bevis på slektskap, men en meget sterk indikasjon. Slektsforskning må til. Mengden delt dna spiller inn, små mendger kan tilfeldigvis kommet fra ulike grener og dermed mistolkes, slik at man finner likt dna ved tilfeldigheter og ikke fordi man har felles opphav – IBC – Identified by Chance. Siden grenseverdiene er satt nokså høyt er det normalt å se relle slektninger i klyngerapporten.
Intro
Har du DNA hos MyHeritage og premium abonnement eller bedre kan du be om å få tilsendt en «Auto cluster» rapport. (Cluster = Klynge). Dette er en sammenligning av dine matcher som deler mellom 30 og 350 cM *) med hverandre. På «Genetic Affairs» kan kunder hos 23andMe, Ancestry og FamilyTreeDNA abonnere på sine matcher, og selv bestemme hvor ofte man skal få denne rapporten, samt utifra hvilke grenseverdier. Hos MyHeritage kan du bestille rapporten manuelt 1 gang pr døgn.
*) Usikker på om disse verdiene justeres automatisk basert på dine data, men antar dette.
Alle matcher sammenlignes mot hverandre. Forenklet betyr dette om Person A,B,C og D matcher deg så sjekkes A mot ABCD, så B mot alle osv. Deler 2 personer segmenter merkes krysningspunktet mellom de med en farge. Flere med samme farge betyr de tilhører en klynge av folk som innbyrdes deler DNA. Alle innad i en slik gruppe trenger ikke å ha arvet samme hele segment, men innbyrdes så deler de DNA på ett eller flere segment.
Samme farge = Samme familieklynge / familiegruppe
Hvordan tolke rapporten grafisk
(1) Hvem er Derek i slekt med?
Går man først horisontalt bortover og kikker opp ser man at han er i slekt med seg selv. Krysningspunktet er merket med (rød)farget boks.
Neste person er Stephanie. Hun ser ikke ut til å være en match. Her kan vi bli lurt. De kan dele mindre enn 30 cM seg i mellom. Isolert sett kan man derfor ikke si de er i slekt med hverandre utifra denne rapporten. (Det er sterke indisier for at de er i slekt, fordi de begge er si slekt med andre som er i samme røde grupppe A).
Fortsetter vi bortover er; Samantha, Gerald, Jan og Desiree også i samme familiegruppe.
Kikker vi lengst bort finner vi en grå boks. Derek ser ut til å være i slekt med Maritha, men slektskapet er grått. Forklarer dette bedre i detalj rett nedenfor.
(2) Grå utenforliggere (Spøkelsene)
Alle i en gruppe 1, er grå. Dette betyr at de slekt med flere grupper, De får derfor ikke en entydig farge utenfor sin egen nærmeste gruppe. De er «spøkelser» som viser at det er en forbindelse mellom de ulike klyngene/familiene. (spøkelser er «mitt» ord, i mangel av noe bedre å kalle det)
Ser vi på Bernt Ole er han i slekt med 3 stk grå (Jan, Frida, Paulette). Disse tilhører egentlig rød gruppe A, men han er også i familie med folk i grønn gruppe D (Seg selv, Kerry, Maritha).
Alle 7 i gruppe 1 ser ut til å være i klynge D, men også i slekt med noen i klynge A. Om du tenker etter er kanskje noen av dine søskenbarn i slekt med deg via din morsslekt, andre søsken barn er i slekt med deg via din farsside. Dette betyr ikke at disse grå er i slekt med deg både via far og mor, men att dine «cousins» kan være på forskjellige grener. men det kan være på samme side av en familie også fordi søskenbarn arver ulike biter av sine felles besteforeldre/oldeforeldre. Noen kan også være i slekt med deg lengre bak i anetreet og derfor være litt i slekt med begge grener.
(3) Grå spøkelser er hint
Bernt Ole og Kerry i slekt med Jan som igjen er slekt med alle i rød gruppe. (Se på jan horrisontalt). Vi så på Bernt Ole i forrige runde, Kerry er lik Bernt bortsett fra at Bernt macther Dale og det gjør ikke Kerry. Derimot matcher Kerry, Maritha og det gjør ikke Bernt Ole.
Videre undersøkelser på segmenter må gjøres. De grå forbinder 2 grupper hovedsaklig fordi de man må se på at de er slekt med en som er i gruppen. De hinter sterkt om slektskap mellom disse klyngene. Jo flere grå utenforliggere mellom 2 jo sterkere indisie. Totalt er der 7 grå i gruppe 1. Men det kan bli for mange også slik at man ikke ser åpenbare sammenhenger. Noe som er vanlig med steder hvor alle er i slekt med alle, eller folkegrupper gifter seg bare innen sin religion/kaste.
(4) Alle matcher hverandre
Alle i klynge C er innbyrdes i slekt med hverandre. Jeg ser dette fordi alle matcher hverandre – og vises som en perfekt forkant. Av dette kan man også anta at det er trolig er nært slektskap de i mellom. (Alle triangulerer på minst ett delt segment – se lengst ned på siden at dette stemmer)
Fra «Theorem om slektskap», vet jeg at alle disse har samme stamfar/mor. Suzette er mor til Kyle, Debbie og Alison. Dag Albert er min mors tremenning. (Suzette har jeg forøvrig korrespondert med endel uten å vite at det er tatt DNA test av hennes barn. Jeg har slektsforsket endel på hennes kobling til meg. Jeg avviste nemlig først hennes forfar som en del av min slekt basert på feilaktig oppført fødested hos henne og «alle» andre på MH (Stangeby, Hedmark), men personen viste seg å være en «Stangeby» fra Hof i Vestfold.
At alle ikke får en farget kloss betyr ikke at de ikke har samme ane men de har arvet ulike segemeter av DNA. De vil da ikke kunne sammenlignes. 99% av alle tremenninger deler dna, går man en generasjon bakover vil 90% av firmenninger kunne bevise slektskap gjennom dna. femmenninger deler i 50% ikke dna med hverandre. Dette er fordi man arver ikke de samme bitene av sine forfedre.
(5) Alle er i slekt med seg selv
Alle sjekkes mot alle også seg selv, det er derfor at bilde sentrerer rundt en akse.
(6) Symmentri
Som nevnt i (5) sjekkes alle mot alle, man får derfor en akse. Denne gir en symmentri. Spiller derfor ingen rolle om man ser på en personene i venstre marg, eller starter med personene i liste øverst.
4 stk i Gruppe 1 ser ut til å være tett i slekt med hverandre. Går man til høyre vil man se igjen dette innefor gruppe D (a)
3×4 personer går igjen i bolker (a,b,c) som du ser nederst til høyre i bildet – (Klynge D). Antar at alle inne for hver av disse minigruppene er tett i slekt med hverandre.
Person d kobler minigruppe a med minigruppe b. Her må jeg undersøke videre hvordan de er innbyrdes i slekt med hverandre. Men det er klare indikasjoner på sammenhenger. Antar at Dale er lengre ned i treet enn Bernt eller omvendt (her må jeg sjekket nærmere hvilken retning dette viser)
(7) Alle må ikke dele samme segment for å utgjøre en klynge
Klynge C danner en pen firkant og alle matcher hverandre. Her tenker jeg at alle sammen deler samme segment. (Ved sjekk på kromosonleser ser jeg at alle triagulerer på det ene av 3 segmenter)
Klynge A er større og løsere sammensatt. Her er ikke alle tilsynelatende i slekt med alle andre, men alle er i slekt med noen som er i slekt med dem. Her vil det være folk på ulike grener hvor noen har arvet segmenter som andre grener har mistet disse.. Fragmenter av DNA som er felles binder disse sammen
Klyngerapporten
Noen mener at den viktigste delen av rapporten er oppsummeringen nederst. Første del er veldig visuell og kan gi deg en forsåelse av sammenhenger. Det hångripelige er oppsummert i listen nederst. Hver klynge finner du igjen i listen. Man ser navnet på Person som matcher (som også finnes på den visuelle). cM er totalt delt dna oppgitt i centiMorgan, den lengste blokken oppgis under «longest cM», så får du vite antall delte dna-biter (segmenter), hvilken klynge, for til slutt å få oppgitt hvor mange personer som finnes i slektstreet
Klynge C
1) Navn på treff
Ved å klikke på navnet til treffet får du vedkommende opp i 1-1 DNA sammenligning. Herfra kan du gjøre mye (dette skriver jeg mye om nå)
2) Notat
Teksten under navnet i feltet «Notes» finnes bare om man på forhånd har skrevet noe i notatfeltet på DNA treffet. Det flere veier til dette notatfeltet, det mest synlige er under «Undersøk DNA», som jeg har markert med 2 i bildet rett over. Er notat feltet utfyllt er boksen farget sterkt lilla. Hvordan du fyller ut dette feltet er opp til deg selv.. Foreløpig gjør jeg det på en bestemt måte (se nedenfor):
Første linje: bokstavkode for stien til kjent ane. (M-Mor, F-Far). En bostav for hvert ledd. Så navnet på denne personen,
Andre linje: Navn på foreldre som gav gav dna’et til denne personen, samt hvilken relasjon jeg har til tester 4C = femmenning.
3) Slektstre
Finnes testpersonen i ett slektstre så angis dette i siste kolonne i «treff-listen». I eksempleet over vet jeg at jeg har en mor, og barn. Hadde jeg ikke vist dette, eller om jeg lurete på hvilke slektskap det kan være mellom noen i treet får man først ett lite hint ved å se på antall medlemmer i treet. På første bilde ser jeg at det står 812 på 3 stk (De befinner seg i samme treet) Ved å klikke på tallet kommer man inn i slektsstreet og kan se om dette stemmer eller ikke. ett annet tips er å sjekke ut 1-1 på den med mest delt DNA/eller lengste segment. Nedenfor ser jeg at Suzette er mor til 3 barn som alle triangulrer med meg. Bare Allison og Kyle er i klynge 3 (C)
4) Delte segment
Delte segemnt kan visualiseres via kromosonleseren- Man velger en eller flere personer i klyngen og ser om disse triangulerer på en eller flere segmenter. Jo flere man ser på jo mindre blir biten som er felles for alle. Eksempel nedenfor viser at alle matcher hverandre på ett segment, derfor har alle match mot hverandre i den gule klyngen C.
Listen sier at jeg deler 3 segmenter med noen, og 11 med Dag Albert. (tar ikke med alle hans segmeter). Som vist ovenfor har Suzette 3 barn. Alec er ikke med i klyngelisten. Dette er fordi det er en nedre grense for delt DNA på 30 cM og en øvre på 300 (derfor er heller ikke min foreldre eller søsken med i klyngelisten). Alec deler 27,9 med meg.
Oppsummering
Klynger er veien å gå for å finne flere som hører sammen i samme slekt, men kan ikke brukes alene. Å sortere folk i grupper av slektninger er noe av det mest nyttige man kan gjøre for å skjønne sin slekt, og arv av segmenter på kromosonene.
Det er viktig å dokumentere underveis om du finne ut av en forbindelse. Bruk notatfeltet aktivt.
Det skal bare en person til for å finne ut av hvor en gruppe mennesker hører hjemme. Det aller viktigste man gjør er å skille hvem som tilhører farssiden eller morsiden av familien, dna-messig. (Her forventer jeg at test-selskapene finner gode måter å sortere hver eneste «bokstav» på vårt DNA for hver kromoson i fremtiden. Men dette krever høy grad av samtykke mellom slekt. At vårt dna er usortert mht far/mor er trolig årsaken til de fleste misforståelser)
Denne artikkelen er en fortsettelse av «X – Kromosonet – Arv«. Nedenfor er en visuell fremstilling av arvemønsteret til X kromosonet, og hvordan denne kan rekombineres. Bruker en forenklet fremstilling over 3 generasjoner. Per og Anne får 2 barn: Ole og Frida
Ole arver ikke X fra sin far Per, men hans Y. Fra mor arver Ole en rekombinasjon av hennes (Anne’s) 2 X’er.
Frida arver også en rekombinert X fra sin mor Anne, denne er ikke lik hennes bror’s. Fra sin far Per får hun også en X. Siden han bare har en X kan denne ikke rekombineres. Den kommer dermed egentlig fra hans mor uforandret. dvs Frida’s farmor.
Carl og Mona har ett barn av hvert kjønn, Morten og Susanne.
Hva skjer når Susanne og Ole får 2 barn, Lars og Lotte?
Din uforutsigbare femine arv. X kromosonet oppfører seg litt anderledes enn de andre kromosonene. Dette kan utnyttes om du vet hvordan du skal bruke det.
Alle har en «X» – fra sin mor
Når du ble skapt, gav din mor deg en X (i sitt egg). Eggene hennes blir lagd samtidig som hun utvikles som foster. Egget hennes er like gammelt som henne selv.
Far’s sædcelle bestemmer derfor kjønnet?
Gir han en .. får man -> som er
X -> XX -> ♀ (hunn)
Y -> XY -> ♂ (hann)
Noen mener at dette ikke er en ubetinget regel at det egentlig er far som bestemmer dette. Teorien går ut på at siden hans sperm må bryte igjennom hennes cellevegg og det er ikke helt klart hva som gjør at så mange mislykkes, mens den ene klarer dette. Kan noe hos mor være med å velge den perfekte sædcellen? Hun tar ikke til takke med hva som helst?
Det fysiske faktum er at en far kan aldri gi en X til en sønn (han hadde da vært en hunn) og kan aldri gi en Y til en datter (hun hadde da vært en hann) Forøvrig dannes fars sædceller først i puberten.
Rekobminasjon – forenklet
Rekombinering skjer bare når kjønnsceller oppstår, og bare hvis man har 2 like kromsoner (en fra far og en fra mor). Det som skjer er at man blander sine foreldres DNA før det sendes videre til neste generasjon. Dette skjer for å sikre et tilfeldig mangfold.
2 like kromosomer legger seg over hverandre. Lengre biter av dna-spiralen bytter plass med hverandre. NB Noen ganger skjer det ikke rekombinasjon på dette kromosonet. Normalt skjer rekombinasjon ca 50 ganger fordelt på 22(23) kromosoner. Man har derfor normalt 0,1 eller 2 rekombinasjoner pr kromoson.
Man starter med 2 kromosoner gitt av far og mor. Avkom ender opp å få en av de 2 kryssende kromonene (til høyre).
Hver av disse kromosomene havner i hver sin kjønnscelle, så du sitter igjen med den ene av disse, den andre som du kunne arvet men ikke fikk gikk til din «onde» tvilling.
Mine XY (kjønnskromoson) regler
Mor gir alle barn alltid en X
Far gir Y til sønner
Far gir X til døtre
Sønn kan aldri få X fra far (avledet av 2)
Datter kan aldri få Y (avledet av 2)
Fedre kan gi sin mors X videre til døtre (1+3)
X kan arves mellom forskjellig kjønn (1+3)
X arves aldri. gjennom 2 mannsledd (2)
X arves mellom kvinneledd (1)
Fars X går uforandret videre (rekombinering krever 2 like kromosoner)
Fars Y går uforandret videre til sønn (Finnes bare 1 Y, kan dermed ikke rekombineres)
X rekombineres ikke hos hunkjønn noen ganger, selv om man har XX
X kan splittes opp saktere gjennom generasjoner spesielt om den går igjennom mannsledd. Derfor kan X inneholde identifiserbar DNA flere generasjoner lengre bak enn du er vant til ved vanlig sjekk av kromosomer
Farfars X går aldri videre.
Morfars X går videre til hans datter («din» mor)
X dna kan brukes til å finne ut om halvsøstre har samme far, eller ikke. De vil alltid ha 100% match på x-dna, om de har samme far. Har de samme mor vil hun trolig ha rekombinert sin før hun gav den videre. (NB! les pkt 12 pånytt, skjer neppe 2 ganger)
Helsøstre vil alltid ha 100% match på X. (pkt 10)
Brødre med samme mor vil normalt alltid har forskjellig X fra henne.
Arvemønsteret til X kromosonet
Om noen matcher mine foreldre på x kromosonet. Hvordan løser vi dette? Ett praktisk eksempel fra min familie. Faktisk, kan vi bruke eliminasjonsmetoden, arvemønsteret må følge reglene ovenfor. Det bare noen få i deres anerekke som kan ha gitt dette videre. Nedenfor er er disse fargelagt. menn er blå, damer er røde
X-DNA arv (Mann)
Siden X ikke går gjennom 2 mannsledd forsvinner følgende: Ingen av min fars fars linje passer. Vekk med halve anetreet med engang. Hele hans farslinje (Rolf Holte) tas bort. Vekk med hans morfars fars linje (Emil Kristoffersen), og mormors fars fars linje (Andreas Pederson). Disse bidrar ikke: (oppsummert)
Far – Rolf Holte
Morfar’s far – Emil Kristoffersen
Mormor’s farfar – Andreas Pederson (Pärsson)
X-DNA arv (Kvinne)
Samme logikk som over for min mor, men hennes far er lik min far (en generasjon forskjøvet). Hennes mor er bare en gjentakelse av henne forskjøvet ett ledd. Følgende personer kan ikke ha bidratt, (og alle i anerekken over faller bort):
Farfar – Kasper Grøndalen
Morfarsfar (oldefar) – Paul Chr. Christoffersen
Mormors farfar (Tipoldefar) – Lars Jørgens Holst
Svigermors forbannelse/ hevn?
(Sviger)mødre bestemmer hvordan xDNA oppstår og arves. Dette vil sterkt påvirke avkom. Menn påvirker ikke X kromosomet under kjønnsdeling
Far’s X – eksakt kopi av den han fikk fra sin mor (ergo farmor lagde den) Mor’s X – Rekombinasjon av sin egen mor og hennes farmor
Døtre lager sine egg i mors liv, dermed kan man kanskje si at svigermor har forutbestemt hvilke egg dattera skal ha? (Mannens svigermor)
Som nevnt tidligere menn påvirker ikke xDNA. Kan man derfor si at dette er den ultimate hevnen fra kona’s svigermor, når hun bestemmer så mye over dette arvestoffet?
Hekta på slekta 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.