Ancestry : Legge til DNA-match i treet ditt

Ancestry har nettopp kommet med markering av personer i ditt tre som er en DNA match, med et eget ikon. Andre personer som har tilgang til ditt tre vil se dette merke (ikonet), men avhengig av innstillinger ellers på treet dit vil de se navnet på denne personen, eller ikke. Informasjon om levende personer er nemlig normalt skjult. Jeg skal jeg vise hvordan man kan legge til personer basert på en match.

Ancestry prøver å finne hvem som er felles ane/anepar for deg og din match. Tjenesten kalles Thrulines. NB Alle matcher har ikke en ThruLine

ThruLines™ visar hur du kan vara släkt med dina DNA-matchningar. ThruLines™ baseras på information från släktträd; de ändrar inte informationen i träd. Om informationen i ditt träd är felaktig kan du få felaktiga ThruLines™. Endast du och dem som du har inbjudit att se dina DNA-resultat kan se dina ThruLines™.

Ancestry.se – hjelp

Thrulines

Niels Rollefsen er forøvrig «stamfar» for min Holte slekt. Han var lærer i Siljan i over 50 år

Det som er fint med Ancestry er at når man undersøker om matchen er reell eller ikke, vil de vise deg alle kildene som den tror at vil hjelpe deg å avgjøre om datane er relle eller ikke. Disse er avgrenset i tid og rom basert på informasjon som finnes i alle Ancestry medlemmers slektstrær. Noe annet som er viktig er at du kan ha ulike trær på ancestry. Hvilke av disse trær som er synlig for andre er opp til deg. Du kan feks ha ett skyggetre der hvor du putter informasjon uklarete persone inn, eller du kan legge til personer direkte i ditt «Offisielle tre». Selv har jeg forløpig bare min aner i ett og bare ett treet. Dette treet skal også inneholde alle personer de jeg deler DNA med, fordi denne nye funksjonen med merking av DNA matcher kom nettopp.

Som tidligere nevnt starter jeg med en kjent match. Matchen er den jeg fant først utav på FamilyTreeDNA. Grunn: Skjønte hvor han hørte hjemme hos meg fordi Øverbø navnet stakk seg ut. Min match bor i USA har bare en smal gren som var norsk noe som også gjør det lettere å følge denne personens aner til en felles ane.

PS Bruker alltid notatfelt til å beskrive hvordan vi er i slekt med hverandre på DNA matcher

Liten advarsel før jeg går videre.

Mange amerikanere skjønner ikke helt norske navnetradisjoner, i tillegg transkriberer «de» oftere feil når kilder tilgjengliggjøres, enn oss nordmenn. «Etternavn» henger igjen i flere generasjoner pga slike feil.

En annen fare: Er man ikke våken når man legger inn data vil man opprette flere personer enn bare 1 person. (Det er fullt mulig å slå sammen duplikater ifra profilen til en av disse, noe jeg endte opp med å gjøre..)

1. Velger å sjekke Eivind Steinsholt, klikker på han i ThruLines treet.
2. Dermed dukker det opp en meny i høyre marg
3. Under navnet er det tre bolker (4,5,6)
4. Alle tenklige kilder som er aktuelle for Eivind dukker opp i «Relationsregisteret». Disse er veldig viktig å sjekke og bør bukes for å avgjøre om denne personen er barn av sine foreldre. Man kan opprette person med data ifra kilden, eller..
5. Siden jeg vet at personen er rett person vleger jeg å hente data direkte fra treet til min Match. Dermed får jeg alle data (med kilder) kopiert til mitt tre. (Bilde nedenfor)
6. Man kan hente data ifra andre medlemmer av ancestry. Noen kan være mer ivirige slektsforskere og du kan finne annen interresant informasjon.
7. DNA match ikon

Når man kopirer informasjon fra kilde, eller annen slektsforsker velger man alltid hvor mye eller lite informasjon som skal kopieres, og man kan alltid endre alle data før man legger disse inn hos seg selv. Jeg velger å kopiere fra slektstreet til min Match, klikker på treet

I dette eksempelet er det ikke ytterlig informasjon som bilder, dokumenter så jeg velger å trykke på «Legg til tre»

Når Eivind er lagt til i mitt slektstre forsvinner den grå boksen rundt navnet hans. Status melding øverst til høyre gir meg mulighet til å se på hva jeg har kopiert

På profilsiden legger jeg på taggene USA (egendefinert) og bekreftet.

Profilside på Ancestry

For å vise legge til med kilder byttet jeg til å se på kona til Niels Rollefsen, Karen Andersdtr. Kilder du kan granske selv er bedre for å avgjøre om slektskapet er rett, enn andre slektrær. Jeg valgte tilfeldig 1891 folketelling for Tora. Navnebruk er tema for annen dag, men følgede kan sies: Folketellinger er enten skrevet av noen i hustanden, eller person som gikk rundt og «tok» tellingen. Kirkebøker er skrevet av lærde som ofte gikk på skole i Danmark, eller er påvirket av dansker. Disse kunne finne på å fordanske norske navn. Hva er som er rett av Thora og Tora er ofte en skjønnsvurdering hvor mange faktorer tas med i betrakningen

Kildeboks (usikker på hvorfor dette er oversatt til svensk som relationsregister)

Viktig å sjekke kilder for om personen er rett, og hører hjemme hos deg eller ikke.

Når man legger til personer for man ofte spørsmål om å legge til personen, andre ganger ikke (har ikke helt forstått all logikken bak hvorfor man i noen tilfeller får dette valget og andre ganger ikke).

MEN Det er viktig å søke i det treet som man skal putte personen inn i (Bildenedenfor: Mitt tre heter «My ancestors», og jeg har bare ett slekttre på Ancestry… (foreløpig)

Dialog for å legg tl person i treet, Husk å søke opp navnet før du trykker «legg til»

Bilde ovenfor er ikke Tora, (glemte å ta skjembilde), når man legger til personer kan man endre det som kommer opp som forslag

Siden jeg ikke var helt våken, skulle kjapt gå igjennom og ta skjermbilder oppdaget jeg ikke at jeg gjorde en feil som medførte at jeg la inn samme person med litt ulike navn, for flere personer. Men dette er løsbart

Eksempel på dupletter: Disse kan enkelt slåes sammen i Ancestry

Slå sammen: Man velger hvilke data fra hvilken person som skal stå igjen.

Bilde viser at min match ikke er i mitt tre

Match side hvor man kan se at match ikke er knyttet til slektstreet

Når man skal koble en match inn i treet må personen finnes i treet. I stegene foran har jeg lagt inn foreldene i rett linje opp til felles anepar. Nedenfor ser dere hvordan ikonet forandrer seg når jeg har lagt inn kobling til personen i treet.

Match er knyttet treet, ikon er mrøkt blått med grønn avkrysning

Avslutningsvis: Siden Ancestry tillater deg flere trær, så er det det treet som du kan lenket til ditt DNA som kan brukes til å lenke DNA matcher med ikonet som vist ovenfor

Hvorfor alle slektninger ikke er dine DNA slektninger

Denne artikkelen henger sammen med en tidligere artikkel jeg har skrevet: hvor mange aner vi har. Siden ikke alle arver fra de de samme anene og hva man arver fra sin aner er litt tilfeldig vil man ofte ikke finne delt DNA mellom deg og dine slektninger. isogg.org har skrevet om dette i cousin statistics

Slektskap	23andMe	AncestryDNA	FTDNA Family Finder
Søskenbarn	100%	100%	100%
Tremeninger	100%	100%	>99%
Firmenninger	89.7%	98%	>90%
Femmenninger	45.9%	71%	>50%
Seksmenninger	14.9%	32%	>10%
Syvmenninger	4.1%	11%	mindre enn 2%
Åttemenninger	1.1	3.2%
Nimenninger	0.24	0.91%
Timenninger	0.06%
Ellemennniger	0.002%

Sannsynlighet for å kunne finne en slektning

Kevin P Donnelly, Cambridge University skrev om Hvor sannsynlig er det at gitte slektninger deler DNA

Jeg har forenklet tabellen til slektninger i samme generasjonsnivå

Slektskap	Sannsynlighet for IKKE å dele DNA
(1C) Søskenbarn	0%
(2C) Tremenninger	0%
(3C) Firmenninger	2,3%
(4C) Femmenniger	30,7%
(5C) seksmenniger	68,9%
(6C) sjumenninger	89,9%

Det vil fortsatt være mulig å spore slektninger lengre ut, men i de aller fleste tilfeller vil man ikke finne likhet på DNA. DNA vil finne de alle fleste firemenninger og fremover om de har testet seg. Om du vet en firemennnig har testet seg og du ikke får treff med denne personen kan det rett og slett skyldes at dere sto i hver deres kø når forfedrene DNA ble utdelt.

Ønsker du å finne flest mulig slektninger? Da kan du startegeisk teste flere tremenninger fra ulike grener som hver seg vil dekke en stor del av din slekt..

Delt mengde går ikke opp?

Noen ganger får man DNA resultater som gjør at man stusser. Fikk spørsmål om hva jeg tenkte om dette tilfelle som gjengis i bildet nedenfor

Hvordan skal man forklare dette?

A, B og en person la oss kalle vedkommende for Barn hadde alle delt DNA mengde på ca 800-900 cM. Barnets relasjon til de andre som er testet er nevø/niese. Dersom man sjekker shared cM prosjektet så sier den at dette forholdet er svært lite sannsynlig.

NB Dagen etter jeg skrev dette endret Shared cM project seg. Grenseverdier kan ha endret seg. Og Jonny Perl skrev «Hverken shared cM project, simuleringer, nettdugnader kan håndtere flere slektskap mellom testedes aner med påfølgende anesammenfall eller edogami. Har du dette vil ikke dette verktøy være treffsikkert nok»

tabell med sannsylighet for 880cM relasjon

Hva skal vi trekke ut av dette? Siden alle har nesten lik mengde delt dna er alle søskenbarn? Hæ? Er noe galt i slekta, sier du?

Kjent relasjon er ikke ett valg

Ikke trekk konklusjoner for fort

Å hoppe til incest er svært betenkelig og muligens ganske spekulativt, bare fordi delt DNA ser likt ut på tvers betyr det ikke at familierelasjonene er de samme. Det er mange relasjoner som kan komme ut med samme verdier på delt DNA.

Jeg har tidligere skrevet om Halvsøsken når at delt dna kan komme fra flere kanter og at hvordan dette kan slå ut. Når man er i slekt fra flere kanter har man fått DNA fra flere aner. Dette hoper seg opp slik at hver relasjon legger til sin relasjons DNA. Feks dine foreldre er tremenninger?

• Foreldre gir barn ca 3487 cM (eller egentlig alt mellom 3330 og 3720) du får altså 3487 fordi du er ett barn.
• Tremenninger deler 233 cM (46 – 515). La oss si at tallet er 233. Du får dermed 233+233 fra dine foreldre, men husk at dine foreldre gir deg 50% av sitt dna, ergo du arver ca 233 pga denne relasjonen.
• 3487 + 233 = 3720 cM

Hvorfor morfar ikke er far til Barn (ergo halv tante/onkel + 1CR1)

• Normal verdier: 1330 (891+439) Verdiene er ikke i nærheten av 1300 tallet så jeg synes det alternativet virker søkt.
• Min: 641 (500+141)
• Maks: 2297 (1446+851)
• Selv om minimums verdier gir dette som en sannsynlighet, men dette er sannsynlighetsberegning. Jeg er rimelig sikker på om man tar i bruk fornuftige sikkerhetsmarginer (konfidensintervaller) vil dette alternativet falle bort

Hvordan regne seg bakover

Man kan aldri være sikker på hvem som har gitt deg hva uten å kjenne sine forfedres DNA. Man arver aldri 50% delt på n for hver generasjon bakover. Dersom man for enkelheten skyld sier at at mot A og B deler man 880 cM og denne relasjonen er av typen onkel/nevø eller sagt på annen måte søkenbarn forskjøvet 1 generasjon som forkortes til 1CR1. Viser Shared cM prosjekt at:

Forventet verdi på en slik relasjon er 439 cM, men kan være så lavt som 141 eller så høyt som 851 (sikkerhetsmargin på 99%). Ved å ta disse verdiene og trekke det ifra 880 står man igjen med 441 (739-29).

Dette betyr at restverdien av DNA fra en eller flere relasjoner kan være så lite som 29 cM, og så stort som 739 cM, men i snitt 441 cM.

Om foreldrene er i slekt med hverandre så må jeg ta høyde for at ca 50% forsvant på veien ned. Foreldre som deler 58 cM kan være i slekt med hvaernadre langt ut i. 1478 kan være halvsøsken, eller onkel/niese type forhold men også flere men lite trolig pga generasjonsgap.

«Normalen» 882 kan være søskenbarn, eller halv onkel/niese. Men feilen kan skyldes noe annet

For nære relasjoner påvirker rekominering sterkere enn slektskap lengre ut. Ofte går små biter uforandret fra foreldre fordi rekombinasjon inntreffer 1-3 ganger pr kromoson som igjen gjør at disse bitene ikke blir omfattet av rekombinering som opptod mellom foreldre og barn. Større biter har større sjanse for å bli brutt opp enn små (artikkel om rekombinering av xDNA)

En bedre forklaring?

All DNA som dukker opp som delt DNA skyldes ikke slektskap, det kan skyldes tilfeldigheter. Segmenter under 7 cM bør aldri telles opp, og der hvor man vet at det kan være slektskap mellom foreldre, eller at deres aner er fra samme område det som kalle endogamy eller «lite oppfinnesomme» aner som ikke gikk langt for å finne ektefelle. så bør man ikke telle med segmenter under 10, 15, 20 cM (hvilket all du skal bruke avhenger litt av hvor tett dine aner «bodde»)

DNA painter har en tjeneste for å vaske små segmenter om du har vansligheter å plukke vekkde små og summere opp de store segmentene https://dnapainter.com/tools/imf

Dette er svært viktig å huske på om du har teste deg hos FTDNA de tar med alt over 1cM om man har ett segment større enn 9cM (eller ett segment på 7,69cM og totalt 20cM sammenlagt). Myheritage tar med segmenter alle over 6cM om man har ett over 8cM.

En vask av segmenter kunne fort gitt ett annet resultat og tatt vekk mange segmenter. det skal så lite som 30 cM for å komme inn under en mulig relasjon for 1CR1 !

Segment lengde (cM)	Sannsynlighet for felles ane (6 gen)
> 30	90%
20-30	50%
12-20	20%
6-12	5%
< 6	< 1%

Tim Janzen https://isogg.org/wiki/Endogamy

DNA testing er heller ikke uten feil les mer om dette: DNA testing prinsipper

Er foreldre i slekt med hverandre?

På Gedmatch kan man gjøre noe snedig. Man kan sjekke om foreldrene dine er i slekt med hverandre! DNA tips #2 Er dine foreldre i Slekt? (Viser slektskap mellom foreldre som er tremenninger)

Konklusjon

Aldri start diskusjoner med familien basert på løse antagelser. Det kan være helt naturlige forklaringer på hvorfor statistikken ikke virker. En vanlig forklaring er at «Folk i Norge» er ofte mer i slekt med hverandre enn det de først tror. Folk tar ofte med for store verdier på delt DNA som burde vært vasket vekk og da får man ofte ett mindre antall på totalt delt DNA.

Normalen er man bommer på hvor felles aner må ligge med en generasjon. Den skal en generasjon lengre bak fordi delt DNA mendge er for stort.

Dersom man har (uoppdagede) halvsøken relasjoner så vil delt DNA mendge være ca halvparten av foreventet verdi (man mangler 50% i utgangpunktet). Når dette inntreffer bommer folk flest med delt DNA mendge viser. Relasjonen er en generasjon nærmere enn man skulle først anta.

Familietre på 23&Me

Her er hvordan jeg klarte å løse hvor de som er matcher må høre hjemme i mitt tre på 23andMe. De vet ikke hvordan folk er i slekt eksakt, men vet litt om hvordan hvem som må tilhøre en gruppe og kanskje innbyrdes i denne gruppen. De klarer å sjalte ut noen nære match’er og hvilke at de er i slekt med deg via ulike besteforeldre.

Jeg har kjøpt DNA test på 23andMe. De har tidligere ikke hatt slektstrær hos seg. Men de ekspererimenterer med at folk kan knytte ett eksternt tre til sin konto. I tillegg har de ett forslag til hvordan dine DNA treff hører sammen. Jeg kikket litt på dette og klarte å løse noen treff i løpet av kort tid.

Jeg kontaktet flere av disse men bare fått 2 gode svar. Første bekrefter nært slektskap mellom 2 personer som har 20cM x-match med meg. Det andre bekreftet noe som jeg hadde glemt (Datter av en kjent slektning jeg har på facebook, som bor i utlandet. Hadde sett navnet husket bare ikke hvor)

Informasjon som dukker opp gir klare indikasjoner på den ene grenen er mors slekt. Siden man bare har to foreldre betyr dette at den andre siden må tilhøre min fars slekt.

Det kjente etternavnet fra USA er på morslinjen min. Hartvig var bror av min tipoldemor, Hartvigsen er en uekte sønn som reiste med sin mor til USA. Vet derfor hvor felles anepar må ligge.

Venter på svar fra Hartvigsen, fikk bare beskjed om at han måtte kontakte andre i slekta siden han ikke drev med slektsforskning. Mageføleslsen sier at jeg har rett på fellesaner.

MEN det går ikke å legge til noen/trekke ifra på stien oppover fra deg selv, bare på sidegrenene som går ned. Hopper over derfor til bake til mormor, andre person må derfor være morfar Trygve. Jeg kan også si noe hvem som må være på veien videre oppover. X-match går aldri gjennom 2 mannsledd.

Dermed vet jeg hvor jeg skal lete etter felles ane(r) mellom disse søskenbarna og meg. Utfordringen er at x-matcher kan overleve lenge fra generasjon til generasjon, side de splittes opp saktere. Fra far til datter er de alltid uendret. Ragna er ogå et uekte barn og oppysningene i familien stemmer ikke med fakta jeg finner. Skal komme fra rederfamilie i Oslo, med mistenkt far har navnet Rangvold Simeon Sørensen. (han skrev ett kjærligbrev til mora som ble funnet mange år senere). Finner en døpt person Rangvald Simeon, sønn av Christoffer Sørensen og Magdalena Tønnesen. Han var sjømann sønn av marinefolk fra Fredriksvær (Stavern) som flytter med marinen til Horten når Karljohansvern blir marinens hovedbase. Ragnvald forsvinner etter 1875. Vet bare at han var på ett ship som losset tømmer i Quebec juli 1875. Foreløpig ikke funnet han innvadret i USA/Canada, eller i noen norsk folketelleing etter 1875. (Stemmer dårlig med reder familie, men marinefolk er kankje nært nok). Ragnas mor skal være født i Kongsberg med en far som pastor. Finner trolig henne i Sandsvær, men far er ikke geistelig. Hun er i Oslo som pige på Oslo vestkantstrøk. Der stopper foreløpig det… (fortsettelse kommer?)

Min fars side ble ganske enkel å løse, først så jeg en svenske som peker ut oledmor Anna født av svenske foreldre i Borre. Oldefar Arthur er også gitt. (men ikke inntegnet når jeg tok skjermbilde). Williams svarte på henvendelse og passet fint inn i slekta på farfar’s side

Hva kan vi lære av dette? Mennesker gruppert vil passe inn på ulike sider av dine besteforeldre. Hvem som passer hvo, blir som å løse spillet master mind. Du har fått oppgitt farger, men ikke hvor fargene skal plasseres. Kjennskap til folka i ditt tre aner og etterkommere kan gi små brikker i det store puslespillet. For å løse dette har jeg brukt kunnskap som

• x DNA arv – Arves aldri fra far til sønn (da hadde i såfall sønnen vært ei datter, sønner arver Y fra fedre)
• DNA arves fra enten far eller mor, og er noen ikke i slekt med en gren må de være fra den andre
• Facebook kan si noe om familerealasjoner (hadde dog glemt at navnet var kjent fra før)

Mitt slektstre hos 23andMe

Avslutningsvis må det nevnes at jeg har flere matcher hos 23andMe, men tre funksjonen er i beta. De har derfor bare plassert de nærmeste treffene inn i treet som de har klart å finne ut av. Øvelsen er nyttig for de som har fått autocluster rapporter. Puslespillet er bare litt større, siden det er flere treff.

Hvor mange aner har vi?

Det er flere måter å se på denne problemstillingen. Rent matematisk er dette enkelt å angi, siden vi har 2 foreldre, de har 2 foreldre osv. Dette kan regnes ut etter formelen 2ⁿ, hvor n er antall generasjoner bakover.

Ulike former for anetrær kan være:

• Ditt formelle anetre – Basert på slektforskning tradisjonelt
• Faktisk genetisk anetre – de du faktisk har arvet dna ifra, som er mulig å spore med DNA tester av bare deg
• Jurdisk anetre, hvem du har lovmessig rett til arv etter. Adopterte hører i ett slikt tre.
• Sosiolektiske tre – hvor du føler tilhørighet, hvor ikke biologiske personer kan intreffe.

Når vi gransker slekta bakover på våre aner, så lager de fleste sitt juridiske anetre, eller sin sosiolektiske anetre. Slike anetrær vil følge overnevnte mønster med 2ⁿ aner for hver generasjon. Det vil alltids finnes folk som gjentas. Hvor mange unike aner har vi? Alle familier har dets som kalles anesammenfall før eller senere i sitt anetre. Når folk som er i familie får avkom blir det gjerne «dobbelt opp» med noen aner. Anetreet kollapser, antall unike aner reduseres.

Briters aner – med anesammenfall

Det ble gjort en studie av Ian J Heath i 2018 om hvor mange britiske aner briter har. Tallene for aner vil være litt lavere enn enn hva man normalt har for unike aner, siden de også i sin beregning ikke regnet med «innvandrere». Men tallene er interresante alikevell. Veldig forenklet sa dette studiet at det maksimalet antall aner var etter 25 generasjoner med ca 1,5 millioner aner, etter det kolapser anetrærne voldsomt igjen. Det interesante er at det er fra generasjon 4 og bakover at anetreet «normalt» skrumper inn (for en gjennomsnitts brite). Tallene lengre bakover er ikke så ulikt hva man finner på hvem som er våre genetiske aner.

Gen#	Ancestors	2n
1	2	2
2	4	4
3	8	8
4	15	16
5	28	32
6	55	64
7	107	128
8	207	256
9	401	512
10	778	1024

Kilde: https://www.researchgate.net/publication/323757098_How_many_ancestors_does_a_Briton_have

Genetiske aner

Når ett barn «lages» blandes foreldrenes DNA på en måte som kan forklares med å sammenligne DNA strengen med ett perlekjede. Hvert kromsonpar deles normalt inn i 0, 1 eller 2 like biter. Perlekjedene (kromosonparet) deles på samme vilkårlige sted for hvert kromonosonpar. Lengde på hver bit er parvis lik. Deretter bytter biter av samme lenge plass med hverandre, slik at man blander fars og mors dna vilkårlig. Hos damer skjer det i snitt 41 ganger på 23 kromosoner som de putter i sine egg, og hos menn er det 26 ganger på 22 kromosoner de putter i en sædceller. Det 23 kromosonet som er Y-kromosonet går «uforandret» videre. Jeg tror det er derfor damer har litt mer oppdeling av DNA og dermed litt større sjanser for å ha flere genetiske aner.

Illustrasjon på hva som skjer når kromosoner blandes under meoise. Bare den ene av de to til høyre går til ett egg, eller sædcelle

Siden alle ikke arver eksakt like mye av alle sine aner vil det være noen aner man ikke arver noe ifra. Som igjen har sammenheng med hvor mye dna blir oppdelt hos foreldre. Rapporten jeg kikket på deler inn i kvinner og menn, men jeg har slått sammen tallene. Dette kan summeres opp slik:

Generasjon	Min	Max	Snitt
5 – 2xtipoldeforeldre	0	1	0
6 – 3xtipoldeforeldre	0	3	0
7 – 4xtipoldeforeldre	0	13	4
8 – 5xtipoldeforeldre	18	55	36
9 – 6xtipoldeforeldre	135	207	171
10 – 7xtipoldeforeldre	505	606	556

Tabell – Hvor mange aner du ikke har arvet dna ifra og du vil aldri finne etterkommer etter

Dersom flere i slekta har testet seg vil disse arve biter du ikke arvet fra sine forfedre som du ikke har arvet. Det kan derfor være en grunn til å samarbeide om dere skal på sikt kartlegge, eller forsøke å gjenskape hvilket dna diner aner har. Noe som igjen er viktig får å drive målrettet jakt på etterkommere av disse.

Aner du faktisk har arvet dna ifra

NB Antall genetiske aner etter 10 generasjon øker ca med 68 for hver generasjon og ikke eksponentielt slik som den forventende gjør.

Kilder:

• Bob Jenkins: http://burtleburtle.net/bob/future/ancestors.html
• Coplab: https://gcbias.org/2013/11/11/how-does-your-number-of-genetic-ancestors-grow-back-over-time/

Dette forklarer også litt hvorfor du ikke vil finne etterkommere av disse anene på din treffliste. Dersom dine aner bare har 1 barn som overlevde lenge nok til at det selv fikk barn, vil 50% av alt arvematerialet bli borte fra alle etterkommere av den grenen. Mer om dette med kommer i en senere artikkel. (Hvor mange x-menninger har du egentlig)

Mitt foreløpige genetiske tre

Jeg har forløpig ikke funnet mange etterkommer hos alle mine tipoldeforeldre som også har DNA testet seg. Jobber med saken. Har derfor ikke kunne bekrefte at jeg har DNA etter mange av min forfedre. På DNA Painter har det kommet en ny funksjon som kan vise hvilke aner jeg har klart å DNA kartlegge.

Mitt dna anetre

Ser jeg har en jobb å gjøre for å finne mine farmors- , og min morfars- aners etterkommer. Bare de kan hjelpe meg til å sannsynliggjøre at mitt papirspor (tegning under) er rett. Man kan forvente å finne avvik. Ca 2% av alle som er født har «feil» foreldre (far). Før eller senere finner jeg nok ett avvik.

Mitt foreløpige anetre – Slektsforsket

Mitt ane tre – «papirsporet»

Stort sett har jeg kartlagt alle mine aner i 6 ledd bakover. 6 personer mangler i denne generasjonen. Å treffe ett slikt hinder kalles ofte en slektsmur (eng: Brick wall). Mine skyldes dårlig informasjon om foreldre som har for vanlige navn til å enkelt finne i kilder jeg har kikket i og litt uklareheter i hvor de er fra. Jeg har også kartlagt enkelte av mine aner lengre tilbake enn 9 generasjoner som er maks som vises i DNA Painter anetreet mitt. Min mor har 3 aner som er i slekt med sine ektefeller. Så jeg har flere anesammenfall. Kanskje finner jeg noen på min farsside også, hvem vet.

Jeg har DNA til begge mine foreldre, ved å bruke teknikken i https://holte.nu/2019/06/29/liste-magi/ har jeg funnet hvem av mine treff som tilhører fars eller morssiden. 64% av alle mine treff tilhører farsiden, mens knappe 12% til hører morssiden. Resten anser jeg som falsketreff. En ville tro at siden min farsslekt dominerer i trefflistene at jeg har funnet ut av flere på hans side, men nei. Finner foreløpig ut mest ut av slekt på morssiden, pga dna slektskap.

Fotnote

Hva er oddsen?

Bakgrunn

What are the Odds? eller WATO som noen forkorter dette til, er ett verktøy på «DNA Painter» sittt nettsted som er verdt å undersøke. Spesielt om du ikke vet hvordan man skal plassere noen inn slekta og du vil leke med mulighetene.

Eksempelet som brukes er 80% oppdiktet. Det eneste som er reellt at Bjarne Betjent er født ca 1945, oppgitte cM verdier (andel delt DNA) og at han har en ukjent far. Dette er gjort for å skjule identiteten til nålevende, og det er uenighet om hvordan "Bjarne" passer inn i slekta.

Bjarne Betjent har fått nokså 2 nære treff på 564,2 og 444 cM med noen som han antar er på hans fars side, Bodil og Johan. Andre disse også DNA treff med er Inger, Lisa, Julie, Tove samt Vivian. Alle treffene var på Gedmatch. Men ingen av disse 2 treffene er synlig i slekt med hverandre.

Hvordan kommer man videre? Jo man må finne ut hvordan folkene er innbyrdes i slekt med hverandre å tegne slektstrær. Hvordan kan man det, jeg vet bare at de er i slekt med meg?

På Gedmatch kan man se sine treff, og man kan se sine treffers treff. (egentlig alle sine treff). Nøkkelen er å bruke GedmatchID, Gedmacth er en åpen dna database som lar (alle sine registrete brukere) se den informasjonen du har lagt inn i databasen, unntatt hvilken DNA kode du har*)

*) Matcher du noen på kromosonene fra plass 50420 til 51620 og du vet hva du har av dnakode i dette område, vet du hva den andre også har mellom disse punktene, og bare der. Du vet ett lite fragment av ett lite fragment av hva denne personen har. En autosomal test avslører 0,02% av ditt DNA om du deler hele "koden" du fikk kartlagt, (ca 700.000 av 3 milliarder bokstaver) så om du eksponerer 1200 av dine 3 milliarder bokstaver så ville jeg ikke bekymret meg over dette.

En nøkkel til å DNAforske slekt på er å bruke «shared cM project» på DNA Painter. Taster man delt DNA i cM verdi får man opp hvilke relasjoner som er mulige, med sannsynligheter. (Med MyHeritage får du dette direkte i 1-1 trefflisten). Ved å se på trefflisten til de ulike matchene på Gedmatch fant man følgende relasjoner:

Navn	Tre	cM	Slektskap
Bodil	A0	564,2	Mor til Tove og Vivian
Tove	A1	256,7	Datter av Bodil
Vivian	A2	224,3	Datter av Bodil
Johan	B0	444	Onkel til Inger og Lise
Inger	B1	239,7	Niese av Johan.
Lisa	B2	269,6	Niese av Johan. Mor til Julie
Julie	B21	195,4	Datter av Lisa

Ved å kontakte noen i slekta til Bodil og Johan fikk man vite at ovenstående stemte, og at familiene hang sammen på følgende måte:

* angir hviken søsken som er forelder for neste generasjon

Utfylling av WATO

For å kunne bruke «What are the odds» må man starte med en kjent ane. I eksemplet ovenfor er dette ikke tilfelle. Dette er 2 slekter med en felles forbindelse. Dette betyr at man kan tegne 2 (4) forskjellige tavler. Hver boks i WATO kan være ett par, eller en person. Tegner derfor opp 2 tavler; Etterkommere av Truls, deretter Ingrid. (Å tegne opp nedenstående er ganske enkelt, forklarer ikke hvordan jeg kom dit. Utfordringen med å bruke verktøyet kommer i neste steg). Bare de du har en cM verdi på skal oppgis med dette. Det er disse’s delt DNA som brukes videre i teoriene.

Teorier – hvordan passer Bjarne Betjent inn?

WATO virker ikke med mindre man har flere teorier. Man kan ikke bare putte inn det man tror er rett og få ett svar. Hele poenget med dette verktøyet er å analysere hvilke teorier kan være rett. Når man har store andel delt DNA typisk foreldre/barn, søskenbarn, halvsøsken trenger man egentlig ikke dette verktøyet. Det holder med å bruke «shared cM prosject» i slike tilfeller. Prøver nevø/niese for å vise hva man velger (ikke fordi det er en god teori).

Hypotese kommer ut med score 0 (bilde under), som betyr usannsynlig. Døper om barn av Edna til hel/halv (fordi jeg skal vise hvordan legge til halvsøsken), samt se hvordan det slår ut.

Skal være halvsøsken til alle de andre søskene. Velger derfor alle

Tester alle avkom i hver generasjon av «halvsøskenet». Hypotese 3 får høyest tall, som betyr det er mest sannsynlig.

Rapporten under grafen som tegner opp er viktig å sjekke, den oppsummerer alle funnen på alle teoriene. Foreløpig sier den dette:

Hypotese 3 er 1178x mer sannsynlig. OBS! Dette betyr ikke at den som er mest sannsynlig, er den faktiske forbindelsen. Kan noe være mulig så kan det være mulig. LIvet er fult av tilfeldigheter! Vi har fortsatt mange andre alternativer som ikke er utforsket. Legger til alle mulige varianter jeg kan komme på for denne delen av slekta. Så få vi se hva som dukker opp:

De med «no» emoji, passer ikke pga alder

Lagde de alternativer jeg kom på, men flere av disse passer ikke inn om alder på far i forhold til fødsel av Bjarne Betjent. Satte emoji på de alternativer som ikke går opp, og fjerner før neste bilde.

WATO diagram familiegren 1: 4 ulike alternativer er like sannsynlige! Må derfor se på den andre famliegrenen

Familiegren 2

Viser bare oppsumeringen og ikke hvordan jeg kom dit i detalj. Tar hensyn til at Bjarne sin far kan ikke være født senere enn ca 1930, siden Bjarne er født ca 1945.

WATO – del 2

WATO diagram for famlien over

Konklusjon

Om man tar ett steg tilbake og ser på opplysningene pånytt. Hva er det som utmerker seg med dette tilfelle? I jakten på en ukjent forelder, så har man 2 familiegrupper som ikke er i slekt med hverandre, men er forbundet via en tredje person. Det logiske er at det er personen som er nøkkelen. Reiulf, eller en av hans sønner må være faren til Bjarne Betjent. Alternativt en helbror av han og eller sønn av denne, eller helsøsters sønn. Men han har neppe en helsøsken fordi han er ett resultat av ett flyktig forhold, så det må være han. Slektskap til begge «klyngene» er ikke mulig på andre måter. Folk som leter etter ukjent far er som regel ikke så heldig å ha denne familietvisten. Slekt som er mulig pga 2 halv familier, som ikke er i slekt med hverandre men bare «deg» via din ukjent ane.

Kombinasjonene av begge WATO diagrammene understøtter denne teorien. Dette er mest plausible forklaringen om man ser på alle fakta samlet. Mener du noe annet ta gjerne kontakt!

Bli konge på familehaugen du og!

Familieklynger hjelper deg til å forstå hvor andre hører hjemme i din slekt. Genetic Affairs har gitt MyHeritage tilgang til deres verktøy for å lage familieklynger. Her er noen tips for at du skal kunne mestre dette verktøyet du og.

Liten advarsel, selv om man deler dna med noen er dette ikke et endelig bevis på slektskap, men en meget sterk indikasjon. Slektsforskning må til. Mengden delt dna spiller inn, små mendger kan tilfeldigvis kommet fra ulike grener og dermed mistolkes, slik at man finner likt dna ved tilfeldigheter og ikke fordi man har felles opphav – IBC – Identified by Chance. Siden grenseverdiene er satt nokså høyt er det normalt å se relle slektninger i klyngerapporten.

Intro

Har du DNA hos MyHeritage og premium abonnement eller bedre kan du be om å få tilsendt en «Auto cluster» rapport. (Cluster = Klynge). Dette er en sammenligning av dine matcher som deler mellom 30 og 350 cM *) med hverandre. På «Genetic Affairs» kan kunder hos 23andMe, Ancestry og FamilyTreeDNA abonnere på sine matcher, og selv bestemme hvor ofte man skal få denne rapporten, samt utifra hvilke grenseverdier. Hos MyHeritage kan du bestille rapporten manuelt 1 gang pr døgn.

*) Usikker på om disse verdiene justeres automatisk basert på dine data, men antar dette.

Alle matcher sammenlignes mot hverandre. Forenklet betyr dette om Person A,B,C og D matcher deg så sjekkes A mot ABCD, så B mot alle osv. Deler 2 personer segmenter merkes krysningspunktet mellom de med en farge. Flere med samme farge betyr de tilhører en klynge av folk som innbyrdes deler DNA. Alle innad i en slik gruppe trenger ikke å ha arvet samme hele segment, men innbyrdes så deler de DNA på ett eller flere segment.

Samme farge = Samme familieklynge / familiegruppe

Hvordan tolke rapporten grafisk

(1) Hvem er Derek i slekt med?

• Går man først horisontalt bortover og kikker opp ser man at han er i slekt med seg selv. Krysningspunktet er merket med (rød)farget boks.
• Neste person er Stephanie. Hun ser ikke ut til å være en match. Her kan vi bli lurt. De kan dele mindre enn 30 cM seg i mellom. Isolert sett kan man derfor ikke si de er i slekt med hverandre utifra denne rapporten. (Det er sterke indisier for at de er i slekt, fordi de begge er si slekt med andre som er i samme røde grupppe A).
• Fortsetter vi bortover er; Samantha, Gerald, Jan og Desiree også i samme familiegruppe.
• Kikker vi lengst bort finner vi en grå boks. Derek ser ut til å være i slekt med Maritha, men slektskapet er grått. Forklarer dette bedre i detalj rett nedenfor.

(2) Grå utenforliggere (Spøkelsene)

• Alle i en gruppe 1, er grå. Dette betyr at de slekt med flere grupper, De får derfor ikke en entydig farge utenfor sin egen nærmeste gruppe. De er «spøkelser» som viser at det er en forbindelse mellom de ulike klyngene/familiene. (spøkelser er «mitt» ord, i mangel av noe bedre å kalle det)
• Ser vi på Bernt Ole er han i slekt med 3 stk grå (Jan, Frida, Paulette). Disse tilhører egentlig rød gruppe A, men han er også i familie med folk i grønn gruppe D (Seg selv, Kerry, Maritha).
• Alle 7 i gruppe 1 ser ut til å være i klynge D, men også i slekt med noen i klynge A. Om du tenker etter er kanskje noen av dine søskenbarn i slekt med deg via din morsslekt, andre søsken barn er i slekt med deg via din farsside. Dette betyr ikke at disse grå er i slekt med deg både via far og mor, men att dine «cousins» kan være på forskjellige grener. men det kan være på samme side av en familie også fordi søskenbarn arver ulike biter av sine felles besteforeldre/oldeforeldre. Noen kan også være i slekt med deg lengre bak i anetreet og derfor være litt i slekt med begge grener.

(3) Grå spøkelser er hint

• Bernt Ole og Kerry i slekt med Jan som igjen er slekt med alle i rød gruppe. (Se på jan horrisontalt). Vi så på Bernt Ole i forrige runde, Kerry er lik Bernt bortsett fra at Bernt macther Dale og det gjør ikke Kerry. Derimot matcher Kerry, Maritha og det gjør ikke Bernt Ole.
• Videre undersøkelser på segmenter må gjøres. De grå forbinder 2 grupper hovedsaklig fordi de man må se på at de er slekt med en som er i gruppen. De hinter sterkt om slektskap mellom disse klyngene. Jo flere grå utenforliggere mellom 2 jo sterkere indisie. Totalt er der 7 grå i gruppe 1. Men det kan bli for mange også slik at man ikke ser åpenbare sammenhenger. Noe som er vanlig med steder hvor alle er i slekt med alle, eller folkegrupper gifter seg bare innen sin religion/kaste.
  
  

(4) Alle matcher hverandre

• Alle i klynge C er innbyrdes i slekt med hverandre. Jeg ser dette fordi alle matcher hverandre – og vises som en perfekt forkant. Av dette kan man også anta at det er trolig er nært slektskap de i mellom. (Alle triangulerer på minst ett delt segment – se lengst ned på siden at dette stemmer)
• Fra «Theorem om slektskap», vet jeg at alle disse har samme stamfar/mor. Suzette er mor til Kyle, Debbie og Alison. Dag Albert er min mors tremenning. (Suzette har jeg forøvrig korrespondert med endel uten å vite at det er tatt DNA test av hennes barn. Jeg har slektsforsket endel på hennes kobling til meg. Jeg avviste nemlig først hennes forfar som en del av min slekt basert på feilaktig oppført fødested hos henne og «alle» andre på MH (Stangeby, Hedmark), men personen viste seg å være en «Stangeby» fra Hof i Vestfold.
• At alle ikke får en farget kloss betyr ikke at de ikke har samme ane men de har arvet ulike segemeter av DNA. De vil da ikke kunne sammenlignes. 99% av alle tremenninger deler dna, går man en generasjon bakover vil 90% av firmenninger kunne bevise slektskap gjennom dna. femmenninger deler i 50% ikke dna med hverandre. Dette er fordi man arver ikke de samme bitene av sine forfedre.

(5) Alle er i slekt med seg selv

• Alle sjekkes mot alle også seg selv, det er derfor at bilde sentrerer rundt en akse.

(6) Symmentri

• Som nevnt i (5) sjekkes alle mot alle, man får derfor en akse. Denne gir en symmentri. Spiller derfor ingen rolle om man ser på en personene i venstre marg, eller starter med personene i liste øverst.
• 4 stk i Gruppe 1 ser ut til å være tett i slekt med hverandre. Går man til høyre vil man se igjen dette innefor gruppe D (a)
• 3×4 personer går igjen i bolker (a,b,c) som du ser nederst til høyre i bildet – (Klynge D). Antar at alle inne for hver av disse minigruppene er tett i slekt med hverandre.
• Person d kobler minigruppe a med minigruppe b. Her må jeg undersøke videre hvordan de er innbyrdes i slekt med hverandre. Men det er klare indikasjoner på sammenhenger. Antar at Dale er lengre ned i treet enn Bernt eller omvendt (her må jeg sjekket nærmere hvilken retning dette viser)

(7) Alle må ikke dele samme segment for å utgjøre en klynge

• Klynge C danner en pen firkant og alle matcher hverandre. Her tenker jeg at alle sammen deler samme segment. (Ved sjekk på kromosonleser ser jeg at alle triagulerer på det ene av 3 segmenter)
• Klynge A er større og løsere sammensatt. Her er ikke alle tilsynelatende i slekt med alle andre, men alle er i slekt med noen som er i slekt med dem. Her vil det være folk på ulike grener hvor noen har arvet segmenter som andre grener har mistet disse.. Fragmenter av DNA som er felles binder disse sammen

Klyngerapporten

Noen mener at den viktigste delen av rapporten er oppsummeringen nederst. Første del er veldig visuell og kan gi deg en forsåelse av sammenhenger. Det hångripelige er oppsummert i listen nederst. Hver klynge finner du igjen i listen. Man ser navnet på Person som matcher (som også finnes på den visuelle). cM er totalt delt dna oppgitt i centiMorgan, den lengste blokken oppgis under «longest cM», så får du vite antall delte dna-biter (segmenter), hvilken klynge, for til slutt å få oppgitt hvor mange personer som finnes i slektstreet

Klynge C

1) Navn på treff

Ved å klikke på navnet til treffet får du vedkommende opp i 1-1 DNA sammenligning. Herfra kan du gjøre mye (dette skriver jeg mye om nå)

2) Notat

Teksten under navnet i feltet «Notes» finnes bare om man på forhånd har skrevet noe i notatfeltet på DNA treffet. Det flere veier til dette notatfeltet, det mest synlige er under «Undersøk DNA», som jeg har markert med 2 i bildet rett over. Er notat feltet utfyllt er boksen farget sterkt lilla. Hvordan du fyller ut dette feltet er opp til deg selv.. Foreløpig gjør jeg det på en bestemt måte (se nedenfor):

• Første linje: bokstavkode for stien til kjent ane. (M-Mor, F-Far). En bostav for hvert ledd. Så navnet på denne personen,
• Andre linje: Navn på foreldre som gav gav dna’et til denne personen, samt hvilken relasjon jeg har til tester 4C = femmenning.

3) Slektstre

Finnes testpersonen i ett slektstre så angis dette i siste kolonne i «treff-listen». I eksempleet over vet jeg at jeg har en mor, og barn. Hadde jeg ikke vist dette, eller om jeg lurete på hvilke slektskap det kan være mellom noen i treet får man først ett lite hint ved å se på antall medlemmer i treet. På første bilde ser jeg at det står 812 på 3 stk (De befinner seg i samme treet) Ved å klikke på tallet kommer man inn i slektsstreet og kan se om dette stemmer eller ikke. ett annet tips er å sjekke ut 1-1 på den med mest delt DNA/eller lengste segment. Nedenfor ser jeg at Suzette er mor til 3 barn som alle triangulrer med meg. Bare Allison og Kyle er i klynge 3 (C)

4) Delte segment

Delte segemnt kan visualiseres via kromosonleseren- Man velger en eller flere personer i klyngen og ser om disse triangulerer på en eller flere segmenter. Jo flere man ser på jo mindre blir biten som er felles for alle. Eksempel nedenfor viser at alle matcher hverandre på ett segment, derfor har alle match mot hverandre i den gule klyngen C.

Listen sier at jeg deler 3 segmenter med noen, og 11 med Dag Albert. (tar ikke med alle hans segmeter). Som vist ovenfor har Suzette 3 barn. Alec er ikke med i klyngelisten. Dette er fordi det er en nedre grense for delt DNA på 30 cM og en øvre på 300 (derfor er heller ikke min foreldre eller søsken med i klyngelisten). Alec deler 27,9 med meg.

Oppsummering

Klynger er veien å gå for å finne flere som hører sammen i samme slekt, men kan ikke brukes alene. Å sortere folk i grupper av slektninger er noe av det mest nyttige man kan gjøre for å skjønne sin slekt, og arv av segmenter på kromosonene.

Det er viktig å dokumentere underveis om du finne ut av en forbindelse. Bruk notatfeltet aktivt.

Det skal bare en person til for å finne ut av hvor en gruppe mennesker hører hjemme. Det aller viktigste man gjør er å skille hvem som tilhører farssiden eller morsiden av familien, dna-messig. (Her forventer jeg at test-selskapene finner gode måter å sortere hver eneste «bokstav» på vårt DNA for hver kromoson i fremtiden. Men dette krever høy grad av samtykke mellom slekt. At vårt dna er usortert mht far/mor er trolig årsaken til de fleste misforståelser)