cM Explainer

– Forutsier hvordan du kan være i slekt med et DNA-treff, basert på delt DNA mengde og alder. Trolig en av de mest oversette nyhetene fra Rootstech 2003 er en ny måte å se på slektskap.

Alderforskjell og delt DNA mengde kan nå kombineres slik at når man vet alder på deg og/eller treff kan man med mye større nøyaktighet si hva slags slektskap som deles. Sannsynligheten for disse slektskapene kan også predikeres. Folk flest har også utfordringer med betegnelser som 2CR1. Den største utfordringen med disse at retningen på slektskapet er tvetydig. Ved å ta utgangpunkt i alder eliminerer man denne tvetydigheten. Kjønn er også nå en faktor slik at betegnelsene i relasjonen kommer frem.

Alle kan bruke cM explainer man trenger hverken å være medlem eller logge på

Men MyHeritage har bakt dette inn for alle som har DNA hos de. Først av alt i treff listen vil man nå se ett bedre estimat på slektskap. Faktisk de kaller ikke dette estimert slektskap lengre, men «Sannsynlig slektsskapsforhold»

Grunnen til at jeg ikke anbefaler å plukke frem cM eplainer herfra er at man kun får se oversikt med mulige slektskapsforhold går man inn på «Undersøk DNA-treff» og ser på hvilke DNA-treff du deler med treffet får man opp dette treet i tillegg.

Vis flere slektsskapsforold + diagram vises kun på side for delte dna treff (pil over)

forstå hva som ligger bak

Larry Jones, Texaner og genetisk genealog har over noen år utviklet en annen tilnærming til slektskap basert på delt DNA mengde og alder. Han startet med Ball & Pattern metoden, før han la til sannsynligeter for slektskap og kalte det cM Solver Tool. https://www.cmsolver.com/

Superenkelt forklart er «Ball & Pattern» en måte å håndtere størrelser av delt DNA. Man generaliserer hvor mye delt DNA som sendes til neste generasjon eller sett bakover i tid, hvor mye kommer fra generasjonen over dette utgjør en ball som skal virke som en rettesnor. Om man går sidelengs og nedover følger arv også samme prinsippet. Har man delt DNA mengde kan man si hilke baller man kan havne på, som igjen er ulike former for slektskap.

CM solver utnytter aldersforkjell fra deg til andre sammen med ball and pattern. Dette utelukker i stor grad en rekke slektskap. Man kan ikke være en persons søskenbarn til dennes bestemor om man er yngre enn den man har DNA-treff med. Men ett barnebarn til ett søskenbarn av en DNA-treff.

MyHeritage sitt vitenskapsteam har sett på slektskap og aldersforskjeller i sine databaser og forbedret Larry sine sannsynligheter for slektskap basert på alder. Dermed løser de noe av utfordringen folk flest har med forskjøvet slektskap (Once-, Twice removed). De har utviklet en ny algoritme for aldersforskjell

Hvilket svar er rett?

Ofte misfortår folk dette med sannsynlighet, at noe er mer sannsynlig betyr ikke at det er mer korrekt, det er større sjanse for at det er korrekt. Forstår DU forskjellen? Det korrekte svaret kan være mindre sannsynlig. At noe er sannsynlig betyr dermed at det kan være korrekt. Når noe er usannsynlig bruker vi det til å utelukke det alternativet. De viser ikke hvilke slektskapsforhold som er umulig. Vil du vite hvilke det kan være bruk Shared cM tool.

ALLE som er sannsynlige kan være svaret, absolutt alle… med mindre du har andre forklaringer som kan utelukke.

Hvorfor virker ikke dette for meg?

• Du eller den du sjekker er i slekt med mange av dine slektninger på flere måter
• Du har endogamy i slekta (som er en ennå mer sammenblandet slekt)

Lær mer

Tittel

MyHeritage Releases cM Explainer! The new standard of genetic genealogy prediction!

Announcing the cM Solver tool! The best centimorgan solving tool on the internet!

Ball & Pattern Tool – Quick Path to Common Ancestors and Kinship!

Fastest way to Estimate the MRCA for a DNA Match! The Ball and Pattern Method Explained!

Etterlengtet Geni oppdatering

Det er noen år siden Myheritage kjøpte Geni. Men det ser nå ut som samarbeidet har gitt resultater. Nå kan brukere kopiere data fra kilder slik man kan gjøre med record matches hos Myheritage. Det er ikke en tro kopi, men Geni’s måte å gjøre det på.

NB dette krever abonnement hos MyHeritage for å virke. Har du komplett eller data abonnement kan du bruke kilde assistenten

Man velger hvilken informasjon man vil kopiere over fra kilden. Det er en ting man bør være klar over. Geni har ganske strenge krav til stedsinformasjon. Er stedsnavnet skrevet på en måte som er utdatert idag, må du manuelt legge det til. Fullstendig gjennomgang av muligheter finnes på bloggen til Geni dog på engelsk

Tips #2 Foreldre er i slekt?

Eksempel på hvordan det kan se ut når dine foreldre er tremenninger

På Gedmatch kan man gjøre noe snedig. Man kan sjekke om foreldrene dine er i slekt med hverandre!

Hvordan er dette mulig uten DNA fra foreldrene?

Siden alt ditt DNA kommer bare fra dine foreldre. Du fikk 2 kromosomer, ett fra hver av dine foreldre. Det som ikke kom fra den ene kom det fra den andre. Om disse er i slekt de ha like verdier på SNP’er. Mange like verdier etter hverandre over lengre «strekninger» om biten er stort nok vil indikere slektskap.

Små biter med grønt er trolig ikke entydig bevis på slektskap til dette bør segmenter være over 7cM og dermed blått.

Segmenter på over 7 cM er med 5% sikkerhet bevis på felles ane innen 6 generasjoner

SEGMENT LENGDE (CM)	SANNSYNLIGHET FOR FELLES ANE (6 GEN)
> 30	90%
20-30	50%
12-20	20%
6-12	5%
< 6	< 1%

Tim Janzen https://isogg.org/wiki/Endogamy

Tips #1 – Skriv notater

Når du jobber med folk i din treffliste bør du aktivt bruke notatfeltet til å dokumentere hva du har gjort, eller funnet ut av.

FamilyTreeDNA

Rett til høyre for epost symbol finnes det en blyant i ett skrivefelt. Det ikonet aktiverer notatfeltet

Grått ikon – intet notat skrevet, lyse blått – notat skrevet

Eksempel på notat skrevet. Jeg har konktatet personen via meldingsfunksjonene i FTDNA

MyHeritage

Notatfelt som er utfyllt i MyHeritage er lilla.

Notat du skriver her kommer også frem i klygerapporten

Ancestry

Teksten du skriver kommer frem rett til høyre for notat ikon.

Hva man skriver i notatfelt er opp til en hver. De som jeg har funnet ut av koder jeg på en særegen måte

1. Sti til min ane + navn på ane – min match sin sti til sin ane
2. Felles anepar
3. Slektsrelasjon (amerikansk system)

Nå var du j#&%¤ smart

Noen liker ikke Instant discoveries (oppdagelser) på MyHeritage, fordi man fort mister litt kontrollen. Synes jeg hører Martin Schancke, han kunne sikkert sagt » Nu va du jævlig smart» fordi jeg bruker oppdagelser på MyHeritage.

Litt glad i å bruke dette i litt mer kontrollerte former enn å først akspeptere de direkte. Med normal bruk mister man kontrollen over hvem som slipper inn i treet og hvor. Ett annet poeng om du brenner av en oppdagelse må man vente 24t før man kan ta i bruke neste. Her en en oppskrift på å runde mange bildeoppdagelser på en kontrollert måte. NB! Oppskriften virker ikke på samme måte som for personoppdagelser

pkt 1Høyreklikk på «vis oppdagelse», for å åpne de i ny fane

Listen (venstre side) viser på alle i mitt tre som har en fotooppdagelse. Navnet skjuler en snarvei til slekstreet. For å gå videre må jeg finne smartmatchen den referer til

pkt 2 åpne dialog, pkt 3 velge «vis i treet»

Slektstreet vil automatisk gå til denne personen i treet, og utringe vedkommende med en svart strek rundt boksen i treet. Bruker ikonet for smartmatch for på komme meg videre.

4. Sjekk smartmatch

Jeg viser ikke hvordan man bekfter eller aviser en smart match. Poenget med å gå via smart match kontra oppdagelse er at man har full kontroll over hvilke detaljer man ønsker å bruke videre eller ikke.

5. Normal gjennom gang av en smart match vil kunne gi deg bilde med mer kontroll enn bare direkte via oppdagelse

Når jeg senere tar og sjekker samme oppdagelse har alle de jeg har gått igjennom forsvunnet fra listen, og de jeg står igjen med er de jeg ønsker å avvise. Ønsker ikke intetsigegnde bilder som vist nedenfor

6 avvis gjenstående bilder ifra oppdagelsen

Når man avviser en oppdagelse kan man jobbe seg igjennom neste gruppe utenå å vente 24t.

Halvsøsken?

Litt grunnlegende xDNA og yDNA kunnskap er alt som skal til for å løse opp hvordan man faktisk er slekt som halvsøsken. Helsøsken har normalt ca 2629 cM felles, men kan ha mellom 2209 og 3384 cM. Halvsøsken har normalt 1783 cM felles, men kan ha mellom 1317 og 2312 cM felles. NB barn av tvillinger vil se ut som halvsøsken i cM.

To jenter ♀️♀️

• Full match på X kromosomet betyr man har samme far (eller at fedre er tvillinger)

To gutter ♂️♂️

• Full match på Y kromosomet, betyr at man har samme far (eller at fedre er tvillinger)

Jente og gutt ♀️♂️

• Deler man en stor bit xDNA har man samme mor. (eller at mødre er tvillinger)
• Deler man ikke en stor bit xDNA har man samme far

3/4 søsken ?

Hva om man er mer enn bare halvsøsken? Halvsøsken deler en forelder. Men hva om de andre foreldrene er søsken? Altså om ei dame får to barn med hver sin bror, er barna både halvsøsken og søskenbarn. DNAmessig vil man først anta at man er søsken. DNA virker additivt. Er man i slekt på flere måter legges bidrar hver gren med sitt bidrag i dnaregnskapet.

Halvsøsken som også er søskenbarn

Verdi som halvsøsken skal legges til det som man har som søskenbarn. 1783+874 = 2657 cM. Like forvirrende vil det være når 2 tvillinger gifter seg med hver sin søsken. Alle barna til begge parene vi se ut som søsken, fordi de har for mye likt nedarvet DNA fra 2 grener.

• Jente helsøsken vil alltid ha full xDNA match
• Gutte helsøsken vil alltid ha full yDNA match og stor xDNA match
• Har man liten xDNA match, men cM verdi som søsken, kan det være at man har forskjellig mor (teoretisk sett).

Har man søsken som ikke ser som andre søsken av deg, trenger ikke noe «være galt». Det er bare slik det noen ganger blir. Alle arver ulike egenskaper og ser forskjellig ut av den grunn.

Alle har ikke DNA skjeletter i familietreet sitt.

Hvor kan jeg se xDNA

For å se at man matcher på X må begge være i samme database. FamilyTreeDNA (FTDNA) har en kromosonleser som viser X. Bruker du/dere MyHeritage (MH) samler de inn data om X men viser det ikke. Dermed må begge overføre rådata til FTDNA gratis, men minst 1 person må betale 19$ for å bruke bruke deres kromosonleser. Begge kan overføre til GedMatch gratis og bruke deres kromosonleser. (Siden Gedmatch er mindre visuellt tiltalende er et tips å overføre verdiene på delt DNA derfra til DNA painter)

Les mer om xDNA arv

Slektsteorier – Theory of Family Relativity

Myheritage har for en stund siden lansert slektsteorier for dine DNA treff, men det var ikke alle som fikk, samt disse ble ikke oppdatert. Det kom en oppdatering før i sommer som sa at fremomover vil disse bli oppdatert.

Idag fikk jeg min første epost om en ny teori. Flott! Endelig kommer det teorier jevnlig fremover. Forøvrig personen som jeg fikk treff med som ser ut til å være rett (basert på annen slekt hun har, som jeg også har treff med). Jeg hadde henne allerede inne i slekta mi av den grunnen.

Nedenfor er en av 3 teorier om hvordan vi er i slekt med hverandre.

Dette er sikkert en av flere nyheter som slippes til helgen i forbindelse med MyHeritage Live 2019 konferansen i Amsterdam. Jeg skal dit så det kommer sikkert noen derfra i løpet av neste uke!

xDNA – rekombinering

Denne artikkelen er en fortsettelse av «X – Kromosonet – Arv«. Nedenfor er en visuell fremstilling av arvemønsteret til X kromosonet, og hvordan denne kan rekombineres. Bruker en forenklet fremstilling over 3 generasjoner. Per og Anne får 2 barn: Ole og Frida

Ole arver ikke X fra sin far Per, men hans Y. Fra mor arver Ole en rekombinasjon av hennes (Anne’s) 2 X’er.

Frida arver også en rekombinert X fra sin mor Anne, denne er ikke lik hennes bror’s. Fra sin far Per får hun også en X. Siden han bare har en X kan denne ikke rekombineres. Den kommer dermed egentlig fra hans mor uforandret. dvs Frida’s farmor.

Carl og Mona har ett barn av hvert kjønn, Morten og Susanne.

Hva skjer når Susanne og Ole får 2 barn, Lars og Lotte?

 

X – Kromosonet – Arv

Din uforutsigbare femine arv. X kromosonet oppfører seg litt anderledes enn de andre kromosonene. Dette kan utnyttes om du vet hvordan du skal bruke det.

Alle har en «X» – fra sin mor

Når du ble skapt, gav din mor deg en X  (i sitt egg). Eggene hennes blir lagd samtidig som hun utvikles som foster. Egget hennes er like gammelt som henne selv.

Far’s sædcelle bestemmer derfor kjønnet?

• Gir han en .. får man -> som er
  • X -> XX -> ♀ (hunn)
  • Y -> XY -> ♂ (hann)

Noen mener at dette ikke er en ubetinget regel at det egentlig er far som bestemmer dette. Teorien går ut på at siden hans sperm må bryte igjennom hennes cellevegg og det er ikke helt klart hva som gjør at så mange mislykkes, mens den ene klarer dette. Kan noe hos mor være med å velge den perfekte sædcellen? Hun tar ikke til takke med hva som helst?

Det fysiske faktum er at en far kan aldri gi en X til en sønn (han hadde da vært en hunn) og kan aldri gi en Y til en datter (hun hadde da vært en hann) Forøvrig dannes fars sædceller først i puberten.

Rekobminasjon – forenklet

Rekombinering skjer bare når kjønnsceller oppstår, og bare hvis man har 2 like kromsoner (en fra far og en fra mor). Det som skjer er at man blander sine foreldres DNA før det sendes videre til neste generasjon. Dette skjer for å sikre et tilfeldig mangfold.

2 like kromosomer legger seg over hverandre. Lengre biter av dna-spiralen bytter plass med hverandre. NB Noen ganger skjer det ikke rekombinasjon på dette kromosonet. Normalt skjer rekombinasjon ca 50 ganger fordelt på 22(23) kromosoner. Man har derfor normalt 0,1 eller 2 rekombinasjoner pr kromoson.

Man starter med 2 kromosoner gitt av far og mor. Avkom ender opp å få en av de 2 kryssende kromonene (til høyre).

Hver av disse kromosomene havner i hver sin kjønnscelle, så du sitter igjen med den ene av disse, den andre som du kunne arvet men ikke fikk gikk til din «onde» tvilling.

Mine XY (kjønnskromoson) regler

1. Mor gir alle barn alltid en X
2. Far gir Y til sønner
3. Far gir X til døtre
4. Sønn kan aldri få X fra far (avledet av 2)
5. Datter kan aldri få Y (avledet av 2)
6. Fedre kan gi sin mors X videre til døtre (1+3)
7. X kan arves mellom forskjellig kjønn (1+3)
8. X arves aldri. gjennom 2 mannsledd (2)
9. X arves mellom kvinneledd (1)
10. Fars X går uforandret videre (rekombinering krever 2 like kromosoner)
11. Fars Y går uforandret videre til sønn (Finnes bare 1 Y, kan dermed ikke rekombineres)
12. X rekombineres ikke hos hunkjønn noen ganger, selv om man har XX
13. X kan splittes opp saktere gjennom generasjoner spesielt om den går igjennom mannsledd. Derfor kan X inneholde identifiserbar DNA flere generasjoner lengre bak enn du er vant til ved vanlig sjekk av kromosomer
14. Farfars X går aldri videre.
15. Morfars X går videre til hans datter («din» mor)
16. X dna kan brukes til å finne ut om halvsøstre har samme far, eller ikke. De vil alltid ha 100% match på x-dna, om de har samme far. Har de samme mor vil hun trolig ha rekombinert sin før hun gav den videre. (NB! les pkt 12 pånytt, skjer neppe 2 ganger)
17. Helsøstre vil alltid ha 100% match på X. (pkt 10)
18. Brødre med samme mor vil normalt alltid har forskjellig X fra henne.

Arvemønsteret til X kromosonet

Om noen matcher mine foreldre på x kromosonet. Hvordan løser vi dette? Ett praktisk eksempel fra min familie. Faktisk, kan vi bruke eliminasjonsmetoden, arvemønsteret må følge reglene ovenfor. Det bare noen få i deres anerekke som kan ha gitt dette videre. Nedenfor er er disse fargelagt. menn er blå, damer er røde

X-DNA arv (Mann)

Siden X ikke går gjennom 2 mannsledd forsvinner følgende: Ingen av min fars fars linje passer. Vekk med halve anetreet med engang. Hele hans farslinje (Rolf Holte) tas bort. Vekk med hans morfars fars linje (Emil Kristoffersen), og mormors fars fars linje (Andreas Pederson). Disse bidrar ikke: (oppsummert)

• Far – Rolf Holte
• Morfar’s far – Emil Kristoffersen
• Mormor’s farfar – Andreas Pederson (Pärsson)

X-DNA arv (Kvinne)

Samme logikk som over for min mor, men hennes far er lik min far (en generasjon forskjøvet). Hennes mor er bare en gjentakelse av henne forskjøvet ett ledd. Følgende personer kan ikke ha bidratt, (og alle i anerekken over faller bort):

• Farfar – Kasper Grøndalen
• Morfarsfar (oldefar) – Paul Chr. Christoffersen
• Mormors farfar (Tipoldefar) – Lars Jørgens Holst

Svigermors forbannelse/ hevn?

(Sviger)mødre bestemmer hvordan xDNA oppstår og arves. Dette vil sterkt påvirke avkom. Menn påvirker ikke X kromosomet under kjønnsdeling

Far’s X – eksakt kopi av den han fikk fra sin mor (ergo farmor lagde den) Mor’s X – Rekombinasjon av sin egen mor og hennes farmor

Døtre lager sine egg i mors liv, dermed kan man kanskje si at svigermor har forutbestemt hvilke egg dattera skal ha? (Mannens svigermor)

Som nevnt tidligere menn påvirker ikke xDNA. Kan man derfor si at dette er den ultimate hevnen fra kona’s svigermor, når hun bestemmer så mye over dette arvestoffet?

Hvorfor DNA teste de eldste?

Om man skal slektsforske med autosomalt DNA (atDNA) er det viktig å starte med de eldste i den grenen du jakter opplysninger på.

Alle har 2 autosomale kromosoner i par, den ene kommer fra far, og det andre fra mor, ergo arver man 50% av sine foreldrenes atDNA. Dermed forsvinner 50% av deres arvestoff også. Dine søsken arver en annen miks av dine foreldres DNA enn du, så dette betyr ikke at 50% går tapt for generasjonene etterpå, men at dine barn ikke kan arve segementer fra sine besteforeldre enn du selv har arvet i utgangspunktet. (Unntak: Du får barn med nær slektning som også er nær slektning av en eller begge av dine foreldre/ besteforeldre etc).

Den observante leser kan fra ovenstående se at alle mennesker har dna i utgangspunktet som er identifiserbart til 2 generasjoner mer enn seg selv. Desverre kan folk ikke se i sine testresultater hva som kom fra hvilken forelder. Men andre slektninger kan på hver sin familie side kan hjelpe til med å sortere ut dette. En helsøsken kan ikke isolert hjelpe til fordi de har dna fra begge foreldrene.

Hele søsken er nyttige å teste fordi om man har 2 andre hele søsken kan man rekronstruere nært opp til 100% av begge foreldrenes dna, uten å fysisk teste disse. Triangulering og andre slektninger gir deg en oversikt over hva alle besteforeldre dine gav dere, Man ikke arver eksakt 25% av hver av sine besteforeldrene, men totalen alltid være en 50% miks fra dine foreldres foreldre (50% av 50% = 25%)

Det er arvet DNA fra en felles stamfar/mor som gjør at du kan finne levende slektninger. Jo nærmere i slekt du er, jo mer delt DNA kan du finne. Etterkommere nedover mister DNA på veien. Derfor er det viktig å høste inn DNA fra de som er lengst opp i ditt anetre.

Det kan finnes andre strategier som tilsier at andre skal testes, men hovedregel blir alltid, høst DNA fra de «eldste» dva lengst opp i treet, før de forsvinner. De bærer med seg mer av din familie i seg enn du. Jo lengre du kommer opp i slekstreet jo lengre tilbake kan du derfor se. For hver generasjon du kan gå opp, jo lengre opp kan DNA rekke. En atDNA kan typisk se 5-7 generasjoner bakover. Med 3-4 generasjoner pr 100 år, vil dette gi et tilbake blikk i historien på mellom 200-240 år.

Lever din besteforeldre, test de. Har de også levende søsken, test gjerne de også. Detter er viktig fordi de har andre biter av din DNA forhistorie. Håper dette klarlegger hvorfor vi tester de «eldste». NB det er teknisk mulig å hente ut DNA fra konvolutter som dine forfedre har slikket på frimerke, eller den delen som lukker brevet, hårbørster kan ha hårstrå med røtter. Det er dyrere å hente DNA, men fullt mulig. På brev kan det være DNA fra andre enn den som har skrevet brevet, men ikke ofte. Feilkilden er ihvertfall større enn om du har en som tar testen i ditt åsyn.