Du har en ukjent person i slekta som du ikke egentlig vet hvor kom fra, eller var. Du møter en usynlig vegg som du ikke kommer forbi. Den klassiske ukjente er en far, bestefar, oldefar. Det er nok flere ukjente fedre, enn mødre i verden, mye er likt i jakten på disse. men på ett punkt skiller testing seg ut hvilken dype linje man kan spore. Dette har med kjønn å gjøre og hva man faktisk kan teste eller ikke. Menn kan spore lange farslinjer via (yDNA) og morslinjer (mtDNA), Kvinner kan bare spore lange morslinjer, fordi de ikke har yDNA. x-DNA kan brukes til en hviss grad å spore kvinner (og enkelte menn) – Se: x-kromosonet-arv. Må man spare penger og må velge mellom 2 personer på samme nivå, vil det beste som regel være å teste en mann. Sorry jenter, det er bare fordi vi bærer på mere dna historie. Hos FTDNA kan ta flere tester på samme innsendte prøve på ett senere tidspunkt, siden jenter ikke kan testes for yDNA, er gutter det mest gunstige valget.
Når ingen skriftlige kilder klarer å gi deg ett svar kan DNA testing hjelpe deg. Dette er fordi man har arvet fra flere av sine aner, andre familien kan også har arvet noe fra samme side av slekta, og være din DNA slektkning. Felles DNA kan spores til bestemte anepar. Ved å ha kontroll på sine segmenter og hvem som har gitt deg hvilke biter kan treff med andre hjelpe deg å legge puslespillet du har arvet. Man kan derfor bruke andre levende som hjelpere for å løse gåten. Dette er mulig forutsatt at det ikke er for langt tilbake i tid (antall generasjoner). Foreløpig finnes det ikke noen dokumenterte tilfeller der tremenninger eller nærmere ikke deler felles DNA. Dine firmenninger vil dele dna med deg i fleste tilfeller (over 90%). Så begynner utfodringene. Femmenninger vil dele dna med deg i ca 50% av tilfellene. Men jo lengre opp i stamtreet du klatrer, vil man ha mindre delt DNA. Det er derfor viktigst å teste flere personer nærmest mulig den du ønsker opplysninger om. Dette gjelder for atDNA. Man bør alltid teste atDNA om man leter etter Oldeforeldre eller nærmere. Man har 50% sjanse å finne andre femmenninger etter tipoldeforeldre. Det idelle er derfor å teste minst 1 person fra hvert oldeforeldrepar fordi da går man da skal det mye til for å komme unna «garnet du har brukt for å fiske etter slekt». Leter etter noen nært deg er atDNA det som gir best resultat, og ved å bruke DNA rekrosntruksjon vil slektninger på ukjent side og slekt på feil side av den du søker viktige for deg. Senere innlegg om DNA rekonstruksjon vil hjelpe på denne forståelsen.
Har man direkte mannlige etterkommere kan en yDNA test også være viktig å ta. Start gjerne med den billge atDNA og yDNA. yDNA muterer oftere enn mtDNA. Er personen du søker ei kvinne så start gjerne med atDNA i tillegg til mikrokondriell test (mtDNA). Test på lange slektslinjer gir ofte dårlig utbytte i kr/(antall slektninger funnet) i forhold til atDNA, men de alikevell viktige for å bekrefte disse. mtDNA kan ikke brukes direkte til å bekrefte, men heller å avkrefte slektlinjer siden mutasjonsraten er lengre enn skriftlige kilder kan dekke.
Ukjent far eller mor?
Om man tester seg og den andre forelder som er kjent. Er det relativt enkelt å finne 50% av DNA’et til den du søker. Teknikken kalles å fase. Barn arver 50% fra hver av sine foreldre. Ved å sammenligne den fysiske rådata filen mellom en foreldre og ett barn, kan man ved å studere hvert enkelt SNP forstå hva som kom fra hvem. Det som ikke kommer fra den ene, må komme fra den andre (man har bare 2 foreldre). I praksis får man ikke eksakt 50%, dels fordi det finnes områder hvor nesten alle deler samme dna, en annen grunn er at testene vil av og til feile på enkelte SNP, man forsøker flere ganger å finne ut hvilket protein som er der, men klarer ikke entydig å se dette. Det som skjer da er man ikke skriver en verdi for dette feltet. Leter man etter en far og ikke har en mor i live til å teste, er ikke alt håp ute dersom andre slektninger finnes. som nevnt over DNA rekonstruksjon vil hjelpe deg. Følgende bør da testes; Tanter eller Onkler. Er de også døde test helst barn av forskjellige søsken. Med mindre du kan få tak i dna fra 3 søsken eller mer. Dette er ett spesialtilfelle og er som å finne gull. DNA fra 3 søsken eller mer vil kunne avsløre hvilket dna som kon fra alle 4 besteforeldre. Man vil da kunne rekonstruere begge sine foreldre. Har man ingen foreldre å teste vil man dine barn kunne hjelpe deg finne ut av hvilke biter av dine foreldre du gav dem.
Rådet blir; test så mange grener man har råd til, start alltid nærmest mulig den kjente man ønsker å finne ut av.
Hekta på slekta 