Familietre på 23&Me


Her er hvordan jeg klarte å løse hvor de som er matcher må høre hjemme i mitt tre på 23andMe. De vet ikke hvordan folk er i slekt eksakt, men vet litt om hvordan hvem som må tilhøre en gruppe og kanskje innbyrdes i denne gruppen. De klarer å sjalte ut noen nære match’er og hvilke at de er i slekt med deg via ulike besteforeldre.

Jeg har kjøpt DNA test på 23andMe. De har tidligere ikke hatt slektstrær hos seg. Men de ekspererimenterer med at folk kan knytte ett eksternt tre til sin konto. I tillegg har de ett forslag til hvordan dine DNA treff hører sammen. Jeg kikket litt på dette og klarte å løse noen treff i løpet av kort tid.

Jeg kontaktet flere av disse men bare fått 2 gode svar. Første bekrefter nært slektskap mellom 2 personer som har 20cM x-match med meg. Det andre bekreftet noe som jeg hadde glemt (Datter av en kjent slektning jeg har på facebook, som bor i utlandet. Hadde sett navnet husket bare ikke hvor)

Informasjon som dukker opp gir klare indikasjoner på den ene grenen er mors slekt. Siden man bare har to foreldre betyr dette at den andre siden må tilhøre min fars slekt.

Det kjente etternavnet fra USA er på morslinjen min. Hartvig var bror av min tipoldemor, Hartvigsen er en uekte sønn som reiste med sin mor til USA. Vet derfor hvor felles anepar må ligge.

Venter på svar fra Hartvigsen, fikk bare beskjed om at han måtte kontakte andre i slekta siden han ikke drev med slektsforskning. Mageføleslsen sier at jeg har rett på fellesaner.

MEN det går ikke å legge til noen/trekke ifra på stien oppover fra deg selv, bare på sidegrenene som går ned. Hopper over derfor til bake til mormor, andre person må derfor være morfar Trygve. Jeg kan også si noe hvem som må være på veien videre oppover. X-match går aldri gjennom 2 mannsledd.

Dermed vet jeg hvor jeg skal lete etter felles ane(r) mellom disse søskenbarna og meg. Utfordringen er at x-matcher kan overleve lenge fra generasjon til generasjon, side de splittes opp saktere. Fra far til datter er de alltid uendret. Ragna er ogå et uekte barn og oppysningene i familien stemmer ikke med fakta jeg finner. Skal komme fra rederfamilie i Oslo, med mistenkt far har navnet Rangvold Simeon Sørensen. (han skrev ett kjærligbrev til mora som ble funnet mange år senere). Finner en døpt person Rangvald Simeon, sønn av Christoffer Sørensen og Magdalena Tønnesen. Han var sjømann sønn av marinefolk fra Fredriksvær (Stavern) som flytter med marinen til Horten når Karljohansvern blir marinens hovedbase. Ragnvald forsvinner etter 1875. Vet bare at han var på ett ship som losset tømmer i Quebec juli 1875. Foreløpig ikke funnet han innvadret i USA/Canada, eller i noen norsk folketelleing etter 1875. (Stemmer dårlig med reder familie, men marinefolk er kankje nært nok). Ragnas mor skal være født i Kongsberg med en far som pastor. Finner trolig henne i Sandsvær, men far er ikke geistelig. Hun er i Oslo som pige på Oslo vestkantstrøk. Der stopper foreløpig det… (fortsettelse kommer?)

Min fars side ble ganske enkel å løse, først så jeg en svenske som peker ut oledmor Anna født av svenske foreldre i Borre. Oldefar Arthur er også gitt. (men ikke inntegnet når jeg tok skjermbilde). Williams svarte på henvendelse og passet fint inn i slekta på farfar’s side

Hva kan vi lære av dette? Mennesker gruppert vil passe inn på ulike sider av dine besteforeldre. Hvem som passer hvo, blir som å løse spillet master mind. Du har fått oppgitt farger, men ikke hvor fargene skal plasseres. Kjennskap til folka i ditt tre aner og etterkommere kan gi små brikker i det store puslespillet. For å løse dette har jeg brukt kunnskap som

  • x DNA arv – Arves aldri fra far til sønn (da hadde i såfall sønnen vært ei datter, sønner arver Y fra fedre)
  • DNA arves fra enten far eller mor, og er noen ikke i slekt med en gren må de være fra den andre
  • Facebook kan si noe om familerealasjoner (hadde dog glemt at navnet var kjent fra før)
Mitt slektstre hos 23andMe

Avslutningsvis må det nevnes at jeg har flere matcher hos 23andMe, men tre funksjonen er i beta. De har derfor bare plassert de nærmeste treffene inn i treet som de har klart å finne ut av. Øvelsen er nyttig for de som har fått autocluster rapporter. Puslespillet er bare litt større, siden det er flere treff.

Nå var du j#&%¤ smart


Noen liker ikke Instant discoveries (oppdagelser) på MyHeritage, fordi man fort mister litt kontrollen. Synes jeg hører Martin Schancke, han kunne sikkert sagt » Nu va du jævlig smart» fordi jeg bruker oppdagelser på MyHeritage.

Litt glad i å bruke dette i litt mer kontrollerte former enn å først akspeptere de direkte. Med normal bruk mister man kontrollen over hvem som slipper inn i treet og hvor. Ett annet poeng om du brenner av en oppdagelse må man vente 24t før man kan ta i bruke neste. Her en en oppskrift på å runde mange bildeoppdagelser på en kontrollert måte. NB! Oppskriften virker ikke på samme måte som for personoppdagelser

pkt 1Høyreklikk på «vis oppdagelse», for å åpne de i ny fane

Listen (venstre side) viser på alle i mitt tre som har en fotooppdagelse. Navnet skjuler en snarvei til slekstreet. For å gå videre må jeg finne smartmatchen den referer til

pkt 2 åpne dialog, pkt 3 velge «vis i treet»

Slektstreet vil automatisk gå til denne personen i treet, og utringe vedkommende med en svart strek rundt boksen i treet. Bruker ikonet for smartmatch for på komme meg videre.

4. Sjekk smartmatch

Jeg viser ikke hvordan man bekfter eller aviser en smart match. Poenget med å gå via smart match kontra oppdagelse er at man har full kontroll over hvilke detaljer man ønsker å bruke videre eller ikke.

5. Normal gjennom gang av en smart match vil kunne gi deg bilde med mer kontroll enn bare direkte via oppdagelse

Når jeg senere tar og sjekker samme oppdagelse har alle de jeg har gått igjennom forsvunnet fra listen, og de jeg står igjen med er de jeg ønsker å avvise. Ønsker ikke intetsigegnde bilder som vist nedenfor

6 avvis gjenstående bilder ifra oppdagelsen

Når man avviser en oppdagelse kan man jobbe seg igjennom neste gruppe utenå å vente 24t.

Etnistetstester er som Crocks


Umåtelig populært å kjøpe, men diskutabelt om hvor bra de er for føttene dine, slik er det også med etnistetstester. Slektsforskere bør ikke kjøpe DNA tester for å fastslå etnisteten sin. Har man ukjent opphav er det ikke noe galt i sjekke hva som disse testene viser, men svaret du får vil ikke gi deg ett 100% korrekt bilde. En god pekepin på et overordnet nivå er alt hva du skal forevente ut av dette.

Hovedgrunnen til dette er at testene baserer seg på små referansegrupper, og svært få mennesker har levd isolert ifra resten av verden. Det finnes ingen fasit. Jeg skal ikke gå i dybden på hvorfor dette er galt, ulike selskaper har ulike referansegrupper og ulike beregningsmodeller. Ingen kan sies å være mer korrekt enn andre. Ulike selskap deler også verden inn på ulike måter

Jeg har kjøpt tester hos Ancestry, MyHeritage, FamilyTreeDNA, 23andMe, LivingDNA, og Dante. Jeg har også testet flere familiemedlemmer. Har også overført tester fra disse selskapene (der det er mulig) til MyHeritage, FamilyTreeDNA og LivingDNA. Første gangen jeg fant ut at noe er galt var når jeg sjekket hva mine foreldre har av etnisitet og hva jeg har. Jeg har klart å få en etnisitet de ikke har, dette er umulig! Hele meg er ett produkt av begge mine foreldre. Jeg ble til ved å få 23 kromosoner fra mor som blandet en unik miks av sine foreldre, og ditto av min far.

Hvordan kan ha irsk, Skotsk, Walisisk når ingen av mine foreldre har dette?

At jeg har litt forskjellig etnisitet hos samme selskap er forståelig. Forskjellige selskaper tester ulike snp’er eller håndterer avvik i dataene på ulike måter. Når man sammenligner epler og pærer blir ikke ting likt. Derfor kan ikke slike tester bli 100% like om du tester deg hos flere selskap

Ta alltid prosentene med en klype salt. Avvik kan sikkert være på +/- 5%.

Jeg har helt sikkert feil i mitt slekstre. Men jeg har rimelig god oversikt over hvor mine aner kommer fra og derfor min etnistet. Noen steder har jeg bare kommet 6 generasjonoer bakover, andre steder 20 generasjoner. Noe som er helt sikkert er: Jeg har ikke funnet folk utenfor Norden før etter 12-13 generasjoner. At min mor er litt finsk skyldes nok hennes aner fra Ullensaker. Finner sikkert en skogfinne der om jeg leter hardt nok langt tilbake i tid.

Jeg er bare skaptrønder siden min far har begge foreldrene sine ifra Østlandet? Selv er jeg født i USA og teknisk sett første generasjonsinnvandrer!

Hovedvekten av mine aner er herfra

Mine aner er fra Østlandet med hovedvekt på Vestfold, Telemark og Akershus og en dæsj med svensker rett over grensen til Østfold

PS Jeg liker mine crocks, de er lette å ta på og veier lite. Men de kan ikke defineres som gode ortopediske sko. De er uansett veldig godt brukt!

Stol på din etnisitet som du har slektsforsket frem fremfor hva du får fra ett dna selskap.

Min konklusjon

Halvsøsken?


Litt grunnlegende xDNA og yDNA kunnskap er alt som skal til for å løse opp hvordan man faktisk er slekt som halvsøsken. Helsøsken har normalt ca 2629 cM felles, men kan ha mellom 2209 og 3384 cM. Halvsøsken har normalt 1783 cM felles, men kan ha mellom 1317 og 2312 cM felles. NB barn av tvillinger vil se ut som halvsøsken i cM.

To jenter ♀️♀️

  • Full match på X kromosomet betyr man har samme far (eller at fedre er tvillinger)

To gutter ♂️♂️

  • Full match på Y kromosomet, betyr at man har samme far (eller at fedre er tvillinger)

Jente og gutt ♀️♂️

  • Deler man en stor bit xDNA har man samme mor. (eller at mødre er tvillinger)
  • Deler man ikke en stor bit xDNA har man samme far

3/4 søsken ?

Hva om man er mer enn bare halvsøsken? Halvsøsken deler en forelder. Men hva om de andre foreldrene er søsken? Altså om ei dame får to barn med hver sin bror, er barna både halvsøsken og søskenbarn. DNAmessig vil man først anta at man er søsken. DNA virker additivt. Er man i slekt på flere måter legges bidrar hver gren med sitt bidrag i dnaregnskapet.

Halvsøsken som også er søskenbarn

Verdi som halvsøsken skal legges til det som man har som søskenbarn. 1783+874 = 2657 cM. Like forvirrende vil det være når 2 tvillinger gifter seg med hver sin søsken. Alle barna til begge parene vi se ut som søsken, fordi de har for mye likt nedarvet DNA fra 2 grener.

  • Jente helsøsken vil alltid ha full xDNA match
  • Gutte helsøsken vil alltid ha full yDNA match og stor xDNA match
  • Har man liten xDNA match, men cM verdi som søsken, kan det være at man har forskjellig mor (teoretisk sett).

Har man søsken som ikke ser som andre søsken av deg, trenger ikke noe «være galt». Det er bare slik det noen ganger blir. Alle arver ulike egenskaper og ser forskjellig ut av den grunn.

Alle har ikke DNA skjeletter i familietreet sitt.

Hvor kan jeg se xDNA

For å se at man matcher på X må begge være i samme database. FamilyTreeDNA (FTDNA) har en kromosonleser som viser X. Bruker du/dere MyHeritage (MH) samler de inn data om X men viser det ikke. Dermed må begge overføre rådata til FTDNA gratis, men minst 1 person må betale 19$ for å bruke bruke deres kromosonleser. Begge kan overføre til GedMatch gratis og bruke deres kromosonleser. (Siden Gedmatch er mindre visuellt tiltalende er et tips å overføre verdiene på delt DNA derfra til DNA painter)

Les mer om xDNA arv

DNA testing – prinsipper


Hvordan fungerer DNA testing? Hva får du igjen som resultat? Hvordan foregår matching og hvilke svakheter er det med DNA slik dette gjøres?

Vanlig autosmal testing består av å finne ut hvilke av nitrogenbasene man har på gitte posisjoner som testselskapet har bestemt skal testes. All DNA består av 4 nitrogenbaser og heter adenin (A), cytosin (C), guanin (G), og tymin (T).

DNA spiral
CC-BY-NC-SA-4.0 Opphavsmann: Bjørn Norheim

DNA tester gir bokstavkoden for ca 700.000 av 3 milliarder SNP’er – (uttalt snipper). Eksempler nedenfor viser lite fragment av hvordan testresultater ser ut, for å forklare noen grunnleggende prinsipper. Dette er ikke en representasjon for hele DNA’et. Ett DNA segment består av mange SNP’er. All testing går ut på å se etter overlappende verdier på DNA, og lengden på ett segment må være over en hvis størrelse for å regnes som ett treff. cM – centimorgen er måleenheten. Sannsynligheten for ett reelt treff øker med jo større man har en sammenhengende segment. Flere snp’er etter hverandre utgjør ett segment.

RSID CHROMOSOME POSITION RESULT
rs4477212182154AA
rs30943151752566
rs31319721752721GG
rs125620341768448
rs121248191776546
rs112407771798959GG
rs66810491800007
rs49703831838555AC
rs44756911846808CT
rs75377561854250AG

Første radene i min DNA test, «–» Betyr at de ikke klarte å lese av verdiene.

DNA-fasing med 2 foreldre

Når man tester DNA så får man igjen 2 verdier for hver posisjon. Testselskapet vet ikke hva som kom fra mor eller far. For hver posisjon så registreres verdiene i tilfeldig rekkefølge. Eksempel nedenfor viser ett barn og dennes foreldre. Mor i gult, far i blått. Så har du testet deg selv og dine foreldre ville du bare fått 3 sett med data (Barn, Mor, Far)

Forenklet DNA test

Noen verktøy utfører fasing. Det som skjer at man sorterer ut hva som må ha kommet fra hvilken av foreldre. Eksempel nedenfor viser hvordan dette gjøres rad for rad.

  • Rad 1: Barnet har en A og T, Mor har bare T’er. Hvilken av de to som barnet fikk vites ikke, men det spiller ingen rolle biologiske sett. Far har A og G. Derfor så blir A’en merket med blå farge, og T merket med gul hos barnet
  • Rad 2: Barnet har både C og G. Mor har en G far har C.
  • Rad 3: Barnet har 2 G’er, Mor og far har begge G’er
  • Rad 4: Både mor og far har T så begge kunne gitt en T, men siden Mor har en C som barnet ikke fikk, må T kommet fra henne, og dermed fikk barnet A fra faren.
  • Rad 5: Barnet fikk en A fra hver av foreldrene
  • Rad 6: T fra mor og G fra far
  • Rad 7: 2 G’er en fra hver
  • Rad 8: Begge foreldrene har en C. men bare far har en T, mor ga derfor en C
  • Rad 9: T’en kunnet kommet fra begge, men bare mor har A, så den er fra henne, og da må far gitt en T .
  • Har barnet forskjellige verdier og foreldrene har begge disse, kan man ikke vite hvem som ga barnet hvilken verdi. (glemte å ta med den kombinasjonen i eksempelet over)

Figur til høyre ovenfor viser at barnets DNA er tilfeldig satt sammen, det er altså ikke slik at verdier på den ene siden er fra mor og den andre fra far. Men de er to fysisk adskilte kromosomer! Dette har betydning for matching. eksempel nedenfor er altså ikke hvordan normale DNA tester er organisert. Selv om dette er faktisk hvordan DNA er organisert. Slik teknologien er idag klarer man ikke skille på hvilken forelder den leser på. Testene «fanger» bare 2 verdier.

Det finnes verktøy som kan fase DNA på denne måten, og sågar skille ut hver side som egne DNA kit. Hadde man kunne bare søkt med DNA som tilhører fars eller morsiden så ville mye vært enklere når man skal vurdere hvor din match hører hjemme. Mye forvirring med DNA skyldes at man leter etter -1- verdi, men ser -2- og ikke vet hvilken som er den man egentlig skal bruke.

Man leter med to verdier og sjekker mot to verdier, selvom alle relasjoner utenom foreldre og barn er gitt av en og bare en verdi.

ulempen med DNA testing

DNA matching

Viser matching ufaset slik alle testselskaper normat gjør matching, og litt senere faset slik det burde vært fordi det er det som er biologisk rett.

Matching foregår ved at man ser på 2 personer og begge deres verdier på en gitt posisjon (Deg + NN). Ufaset kit til venstre har en felles verdi for hver eneste rad. Har derfor lagd en kolonne som er grønn hele veien. Det er full match over mellom begge kit.

Sett at hver kolonne kom fra hver sin forelder? Resultat i lilla viser de som overlapper (og er en match). Det er helt normalt å ha like verdier på både begge sider (strengt tatt vet man ikke hvilken side man treffer mellom 2 personer). Når lengden er over en hvis verdi så blir det regnet som en reel match. NB ulike selskap har ulik praksis for dette i sin visning av matcher. Noen tar med alle over 1cM, andre setter grense på 7cM.

Vanlig testing hvor ufaset DNA brukes vil si at det er full match over hele segmentet, og viser hvorfor falske match’er oppstår.

Gedmatch kan ta i mot DNA hvor bare 1 side er representert. ett mono kit. Den matcher alikevell mot alle kit som er enten stereo eller mono. Borland Gentics kan brukes til å fase dine rådata (mer info om dette vil komme senere)

Ett litt annet sted på kromosonet kan se ut som figur ovenfor. Her også vil man når man ser på begge to samtidig finne at er er overlap over hele segmentet, men vekselvis på hver side hele tiden. Eneste gangen begge overlapper er tilfeldigvis når begge har samme verdi på samme sted.

Triangulering

Slektskap i eksempel nedenfor

Eksempel nedenfor er ofte noe som folk ikke skjønner med en gang, og har sammenheng med det som er skrevet ovenfor.

Nederste linje viser min tante L.K. Hun er i slekt med meg på min morsside (min mor R.M er hennes søster). Person i gult er min mors fetter O.H. Hvorfor deler O.H. ikke hele den gule biten med oss alle? Han er i slekt med oss via hans far Peder som er min mormors (Ellen) bror (Dette er ikke den eneste biten som er felles, men er trukket frem fordi den illustrerer ett poeng). Min mor og hennes søster har begge fått dna fra sine foreldre 50%, men ikke nøyaktig samme 50%.

Det som er ringet rundt, er det som min mormor Ellen kan ha gitt dem og som hennes bror Peder også gav videre til sin sønn (deres fettere). Da må det som er utenfor på samme sted som den gule og overlapper komme ifra min morfar Trygve.

eller

Det er en feil tolkning – falsk match (dersom segmentet er lite nok).

For å svare på det spørsmålet må jeg fase DNA’et til RM, LK og OH. Er dette mulig når alle mine besteforeldre er døde? Nei vil de fleste svare, men dette skal jeg vise senere i høst.

Hvor stor smakebit utgjør en DNA test?


Dersom alt ditt DNA var en Norvegia ost på 1 kg, hvor stor smakebit ville du få med med å ta en autosomal DNA test?

Vårt DNA består av 3 milliarder snp’er, en vanlig atDNA test undersøker ca 700.000 snp’er. Dette betyr biten er 0,0023333333333 stor. 1 kg = 1000 gr og en skive veier ca 10 gr.

10 gram bit må deles opp i x antall biter

10/((700000/3000000000)*1000) ≈ 43 biter

1/43 bit av en 10 grams osteskive

eller 0,23 gram (233 milligram)

Hvor mange aner har vi?


Det er flere måter å se på denne problemstillingen. Rent matematisk er dette enkelt å angi, siden vi har 2 foreldre, de har 2 foreldre osv. Dette kan regnes ut etter formelen 2n, hvor n er antall generasjoner bakover.

Ulike former for anetrær kan være:

  • Ditt formelle anetre – Basert på slektforskning tradisjonelt
  • Faktisk genetisk anetre – de du faktisk har arvet dna ifra, som er mulig å spore med DNA tester av bare deg
  • Jurdisk anetre, hvem du har lovmessig rett til arv etter. Adopterte hører i ett slikt tre.
  • Sosiolektiske tre – hvor du føler tilhørighet, hvor ikke biologiske personer kan intreffe.

Når vi gransker slekta bakover på våre aner, så lager de fleste sitt juridiske anetre, eller sin sosiolektiske anetre. Slike anetrær vil følge overnevnte mønster med 2n aner for hver generasjon. Det vil alltids finnes folk som gjentas. Hvor mange unike aner har vi? Alle familier har dets som kalles anesammenfall før eller senere i sitt anetre. Når folk som er i familie får avkom blir det gjerne «dobbelt opp» med noen aner. Anetreet kollapser, antall unike aner reduseres.

Briters aner – med anesammenfall

Det ble gjort en studie av Ian J Heath i 2018 om hvor mange britiske aner briter har. Tallene for aner vil være litt lavere enn enn hva man normalt har for unike aner, siden de også i sin beregning ikke regnet med «innvandrere». Men tallene er interresante alikevell. Veldig forenklet sa dette studiet at det maksimalet antall aner var etter 25 generasjoner med ca 1,5 millioner aner, etter det kolapser anetrærne voldsomt igjen. Det interesante er at det er fra generasjon 4 og bakover at anetreet «normalt» skrumper inn (for en gjennomsnitts brite). Tallene lengre bakover er ikke så ulikt hva man finner på hvem som er våre genetiske aner.

   Gen# Ancestors2n
122
244
388
41516
52832
65564
7107128
8207256
9401512
107781024

Kilde: https://www.researchgate.net/publication/323757098_How_many_ancestors_does_a_Briton_have

Genetiske aner

Når ett barn «lages» blandes foreldrenes DNA på en måte som kan forklares med å sammenligne DNA strengen med ett perlekjede. Hvert kromsonpar deles normalt inn i 0, 1 eller 2 like biter. Perlekjedene (kromosonparet) deles på samme vilkårlige sted for hvert kromonosonpar. Lengde på hver bit er parvis lik. Deretter bytter biter av samme lenge plass med hverandre, slik at man blander fars og mors dna vilkårlig. Hos damer skjer det i snitt 41 ganger på 23 kromosoner som de putter i sine egg, og hos menn er det 26 ganger på 22 kromosoner de putter i en sædceller. Det 23 kromosonet som er Y-kromosonet går «uforandret» videre. Jeg tror det er derfor damer har litt mer oppdeling av DNA og dermed litt større sjanser for å ha flere genetiske aner.

Illustrasjon på hva som skjer når kromosoner blandes under meoise. Bare den ene av de to til høyre går til ett egg, eller sædcelle

Siden alle ikke arver eksakt like mye av alle sine aner vil det være noen aner man ikke arver noe ifra. Som igjen har sammenheng med hvor mye dna blir oppdelt hos foreldre. Rapporten jeg kikket på deler inn i kvinner og menn, men jeg har slått sammen tallene. Dette kan summeres opp slik:

GenerasjonMinMaxSnitt
5 – 2xtipoldeforeldre010
6 – 3xtipoldeforeldre 030
7 – 4xtipoldeforeldre 0134
8 – 5xtipoldeforeldre 185536
9 – 6xtipoldeforeldre 135207171
10 – 7xtipoldeforeldre 505606556

Tabell – Hvor mange aner du ikke har arvet dna ifra og du vil aldri finne etterkommer etter

Dersom flere i slekta har testet seg vil disse arve biter du ikke arvet fra sine forfedre som du ikke har arvet. Det kan derfor være en grunn til å samarbeide om dere skal på sikt kartlegge, eller forsøke å gjenskape hvilket dna diner aner har. Noe som igjen er viktig får å drive målrettet jakt på etterkommere av disse.

Aner du faktisk har arvet dna ifra

NB Antall genetiske aner etter 10 generasjon øker ca med 68 for hver generasjon og ikke eksponentielt slik som den forventende gjør.

Kilder:

Dette forklarer også litt hvorfor du ikke vil finne etterkommere av disse anene på din treffliste. Dersom dine aner bare har 1 barn som overlevde lenge nok til at det selv fikk barn, vil 50% av alt arvematerialet bli borte fra alle etterkommere av den grenen. Mer om dette med kommer i en senere artikkel. (Hvor mange x-menninger har du egentlig)

Mitt foreløpige genetiske tre

Jeg har forløpig ikke funnet mange etterkommer hos alle mine tipoldeforeldre som også har DNA testet seg. Jobber med saken. Har derfor ikke kunne bekrefte at jeg har DNA etter mange av min forfedre. På DNA Painter har det kommet en ny funksjon som kan vise hvilke aner jeg har klart å DNA kartlegge.

Mitt faktiske genetiske anetre
Mitt dna anetre

Ser jeg har en jobb å gjøre for å finne mine farmors- , og min morfars- aners etterkommer. Bare de kan hjelpe meg til å sannsynliggjøre at mitt papirspor (tegning under) er rett. Man kan forvente å finne avvik. Ca 2% av alle som er født har «feil» foreldre (far). Før eller senere finner jeg nok ett avvik.

Mitt foreløpige anetre – Slektsforsket

Aner jeg har funnet i min slektsforskning
Mitt ane tre – «papirsporet»

Stort sett har jeg kartlagt alle mine aner i 6 ledd bakover. 6 personer mangler i denne generasjonen. Å treffe ett slikt hinder kalles ofte en slektsmur (eng: Brick wall). Mine skyldes dårlig informasjon om foreldre som har for vanlige navn til å enkelt finne i kilder jeg har kikket i og litt uklareheter i hvor de er fra. Jeg har også kartlagt enkelte av mine aner lengre tilbake enn 9 generasjoner som er maks som vises i DNA Painter anetreet mitt. Min mor har 3 aner som er i slekt med sine ektefeller. Så jeg har flere anesammenfall. Kanskje finner jeg noen på min farsside også, hvem vet.

Jeg har DNA til begge mine foreldre, ved å bruke teknikken i https://holte.nu/2019/06/29/liste-magi/ har jeg funnet hvem av mine treff som tilhører fars eller morssiden. 64% av alle mine treff tilhører farsiden, mens knappe 12% til hører morssiden. Resten anser jeg som falsketreff. En ville tro at siden min farsslekt dominerer i trefflistene at jeg har funnet ut av flere på hans side, men nei. Finner foreløpig ut mest ut av slekt på morssiden, pga dna slektskap.

Fotnote

Slektsteorier – Theory of Family Relativity


Myheritage har for en stund siden lansert slektsteorier for dine DNA treff, men det var ikke alle som fikk, samt disse ble ikke oppdatert. Det kom en oppdatering før i sommer som sa at fremomover vil disse bli oppdatert.

Idag fikk jeg min første epost om en ny teori. Flott! Endelig kommer det teorier jevnlig fremover. Forøvrig personen som jeg fikk treff med som ser ut til å være rett (basert på annen slekt hun har, som jeg også har treff med). Jeg hadde henne allerede inne i slekta mi av den grunnen.

TOFR

Nedenfor er en av 3 teorier om hvordan vi er i slekt med hverandre.

Dette er sikkert en av flere nyheter som slippes til helgen i forbindelse med MyHeritage Live 2019 konferansen i Amsterdam. Jeg skal dit så det kommer sikkert noen derfra i løpet av neste uke!

Liste magi


Ofte når man jobber med DNA så jobber man med ulike former for lister. Enten fordi man samarbeider med slektninger og utveksler lister, eller fordi man administrerer DNA for flere og av den årsak har flere lister. Man kan bruke listene til å finne ut mer enn bare ved å se på sin egen lille liste isolert.

Nedenfor viser jeg deg Hvordan bruke excel til å jobbe for deg med å sortere ut forskjeller, eller likheter mellom 2 lister. (Jeg bruker Office 365 PC versjon). Fremgangsmåten er forenklet og veldig generell fordi ulike selskaper har ulik former på sine lister. (MyHeritage lister må bearbeides litt før de kan brukes*  Listen jeg bruker her, er ekstrem enkel.  (Denne bruksanvisning i pdf, med bilder + demofiler)

* MyHeritgage matchlister inneholder «ID for deg» – «ID for treffperson», Din ID må fjernes om du skal sammenligne lister fra ulike personer. Første linje ID hos MH kan se slike ut: D-52B0754F-8EFF-36AA-9B05-B56ACC6F359E-D-1E0A3A3A-85BC-45F6-A26F-D0A019615CDF, har markert ut hva som må bort.

Forutsetninger:

  • Excel
  • 2 filer av samme oppbygging
    • Excel filer eller filer med tabellarisk struktur (komma, semikomma, tab separert, eller fast feltlengde). Filene må ha kolonner og rader
ID;NAVN;cM
AE123;Dag Holte;1876
WD541;Runa Grøndahl;3560

Fremgangsmåte:

  1. Åpne excel
  2. Gå til data fanen. Velg rett å åpne rett filtype (dette eksempelet har csv filer)
  3. Velger «DNA_MOR.CSV», trykker «importer»
  4. Trykker «Last inn»
  5. Endrer navnet på arket til «Mor»
  6. Gjentar punkt 2-5 for «DNA_BARN.CSV»

Like i begge lister (morsslekt)

  1. Hent data, Kombiner spørringer, Slå sammen
  2. Velg
    1. Data kilder DNA_BARN, DNA_MOR
    2. Kolonne som skal være lik i begge (Klikk på tittelfelt for å aktivere)
    3. Sammenføy type:
      1. indre == like i begge
    4. Trykk ok. (Kan du ikke trykke ok, har du trolig glemt pkt 2. kolonne som skal være lik)
  3. Lukk og last inn (Du får nå nytt ark med det som er likt i begge lister)
  4. Gi arket nytt fornuftig navn (I dette eksempelet er ett naturlig valg å kalle det morsslekt)
  5. Endre navn på spørring ifra Merge1 til Morsslekt (høyreklikk på navn i spørringer i høyre marg, velg endre navn)

Farsslekt

Dersom man ikke har en far hvor er dennes slektninger?
Svar: De vil hovedsaklig være de som moren ikke har, men barnet har

Vi tenger å vite hvem er i listen til barnet, men ikke er felles med mora.

Gjør som over, men velg

  • kilde: DNA_BARN (først), Morslekt 
  • sammenføy type,  «Anti – bare rader i første»
  • lukk og last inn
  • Navngi arket og spørringen «Farslekt»

AUTOMAGI

Du har nå koblet ditt regneark til 2 eksterne datakilder.  Lagd 2 lister hvor du har delt inn slekta etter mor og far. Får du nye lister kall de det samme og overskriv de gamle listene. Sidene dataene ligger utenfor og er oppdatert, alt du trenger å gjøre i ditt regnerak er å gå til arkfane «Data» og trykk på ikon for Oppdater alt. (Mener bestemt at tastekombinasjonen Alt+F9 er hurtigtasten, for oppdatert alt)

Alle dine lister vil ha oppdatert seg i regnearket, helt automagisk.

En mulig utvidelse er å lage en masterliste for hver av dine dna personer. Om du døper om den nye lista til «person»_ny kan du ha en lignende spørring som ser om det er noen nye i listen og legge disse til i master listen. Hvordan du gjør dette er likt det du har gjort her, men du må velge Full ytre, og senere finne funksjonen fjern duplikater (menypunkt under Data)

Hva er oddsen?


Bakgrunn

What are the Odds? eller WATO som noen forkorter dette til, er ett verktøy på «DNA Painter» sittt nettsted som er verdt å undersøke. Spesielt om du ikke vet hvordan man skal plassere noen inn slekta og du vil leke med mulighetene.

Eksempelet som brukes er 80% oppdiktet. Det eneste som er reellt at Bjarne Betjent er født ca 1945, oppgitte cM verdier (andel delt DNA) og at han har en ukjent far. Dette er gjort for å skjule identiteten til nålevende, og det er uenighet om hvordan "Bjarne" passer inn i slekta.

Bjarne Betjent har fått nokså 2 nære treff på 564,2 og 444 cM med noen som han antar er på hans fars side, Bodil og Johan. Andre disse også DNA treff med er Inger, Lisa, Julie, Tove samt Vivian. Alle treffene var på Gedmatch. Men ingen av disse 2 treffene er synlig i slekt med hverandre.

Hvordan kommer man videre? Jo man må finne ut hvordan folkene er innbyrdes i slekt med hverandre å tegne slektstrær. Hvordan kan man det, jeg vet bare at de er i slekt med meg?

På Gedmatch kan man se sine treff, og man kan se sine treffers treff. (egentlig alle sine treff). Nøkkelen er å bruke GedmatchID, Gedmacth er en åpen dna database som lar (alle sine registrete brukere) se den informasjonen du har lagt inn i databasen, unntatt hvilken DNA kode du har*)

*) Matcher du noen på kromosonene fra plass 50420 til 51620 og du vet hva du har av dnakode i dette område, vet du hva den andre også har mellom disse punktene, og bare der. Du vet ett lite fragment av ett lite fragment av hva denne personen har. En autosomal test avslører 0,02% av ditt DNA om du deler hele "koden" du fikk kartlagt, (ca 700.000 av 3 milliarder bokstaver) så om du eksponerer 1200 av dine 3 milliarder bokstaver så ville jeg ikke bekymret meg over dette.

En nøkkel til å DNAforske slekt på er å bruke «shared cM project» på DNA Painter. Taster man delt DNA i cM verdi får man opp hvilke relasjoner som er mulige, med sannsynligheter. (Med MyHeritage får du dette direkte i 1-1 trefflisten). Ved å se på trefflisten til de ulike matchene på Gedmatch fant man følgende relasjoner:

NavnTrecMSlektskap
BodilA0564,2Mor til Tove og Vivian
ToveA1256,7Datter av Bodil
VivianA2224,3Datter av Bodil
JohanB0444 Onkel til Inger og Lise
IngerB1239,7Niese av Johan.
LisaB2 269,6Niese av Johan. Mor til Julie
JulieB21195,4Datter av Lisa

Ved å kontakte noen i slekta til Bodil og Johan fikk man vite at ovenstående stemte, og at familiene hang sammen på følgende måte:

* angir hviken søsken som er forelder for neste generasjon

Utfylling av WATO

For å kunne bruke «What are the odds» må man starte med en kjent ane. I eksemplet ovenfor er dette ikke tilfelle. Dette er 2 slekter med en felles forbindelse. Dette betyr at man kan tegne 2 (4) forskjellige tavler. Hver boks i WATO kan være ett par, eller en person. Tegner derfor opp 2 tavler; Etterkommere av Truls, deretter Ingrid. (Å tegne opp nedenstående er ganske enkelt, forklarer ikke hvordan jeg kom dit. Utfordringen med å bruke verktøyet kommer i neste steg). Bare de du har en cM verdi på skal oppgis med dette. Det er disse’s delt DNA som brukes videre i teoriene.

Teorier – hvordan passer Bjarne Betjent inn?

WATO virker ikke med mindre man har flere teorier. Man kan ikke bare putte inn det man tror er rett og få ett svar. Hele poenget med dette verktøyet er å analysere hvilke teorier kan være rett. Når man har store andel delt DNA typisk foreldre/barn, søskenbarn, halvsøsken trenger man egentlig ikke dette verktøyet. Det holder med å bruke «shared cM prosject» i slike tilfeller. Prøver nevø/niese for å vise hva man velger (ikke fordi det er en god teori).

Hypotese kommer ut med score 0 (bilde under), som betyr usannsynlig. Døper om barn av Edna til hel/halv (fordi jeg skal vise hvordan legge til halvsøsken), samt se hvordan det slår ut.

Skal være halvsøsken til alle de andre søskene. Velger derfor alle

Tester alle avkom i hver generasjon av «halvsøskenet». Hypotese 3 får høyest tall, som betyr det er mest sannsynlig.

Rapporten under grafen som tegner opp er viktig å sjekke, den oppsummerer alle funnen på alle teoriene. Foreløpig sier den dette:

Hypotese 3 er 1178x mer sannsynlig. OBS! Dette betyr ikke at den som er mest sannsynlig, er den faktiske forbindelsen. Kan noe være mulig så kan det være mulig. LIvet er fult av tilfeldigheter! Vi har fortsatt mange andre alternativer som ikke er utforsket. Legger til alle mulige varianter jeg kan komme på for denne delen av slekta. Så få vi se hva som dukker opp:

De med «no» emoji, passer ikke pga alder

Lagde de alternativer jeg kom på, men flere av disse passer ikke inn om alder på far i forhold til fødsel av Bjarne Betjent. Satte emoji på de alternativer som ikke går opp, og fjerner før neste bilde.

WATO diagram familiegren 1: 4 ulike alternativer er like sannsynlige! Må derfor se på den andre famliegrenen

Familiegren 2

Viser bare oppsumeringen og ikke hvordan jeg kom dit i detalj. Tar hensyn til at Bjarne sin far kan ikke være født senere enn ca 1930, siden Bjarne er født ca 1945.

WATO – del 2

WATO diagram for famlien over

Konklusjon

Om man tar ett steg tilbake og ser på opplysningene pånytt. Hva er det som utmerker seg med dette tilfelle? I jakten på en ukjent forelder, så har man 2 familiegrupper som ikke er i slekt med hverandre, men er forbundet via en tredje person. Det logiske er at det er personen som er nøkkelen. Reiulf, eller en av hans sønner må være faren til Bjarne Betjent. Alternativt en helbror av han og eller sønn av denne, eller helsøsters sønn. Men han har neppe en helsøsken fordi han er ett resultat av ett flyktig forhold, så det må være han. Slektskap til begge «klyngene» er ikke mulig på andre måter. Folk som leter etter ukjent far er som regel ikke så heldig å ha denne familietvisten. Slekt som er mulig pga 2 halv familier, som ikke er i slekt med hverandre men bare «deg» via din ukjent ane.

Kombinasjonene av begge WATO diagrammene understøtter denne teorien. Dette er mest plausible forklaringen om man ser på alle fakta samlet. Mener du noe annet ta gjerne kontakt!