Søndag 5. mai 1940 – Østeriske alpejegere masjerer inn


Ved middagstider kom et lite tysk speiderfly over Snåsa og gjorde flere svinger over feltsykehuset. Straks etter kom de første tyske tropper (østerrikske alpejegere) marsjerende. De var stuttbente og sidrumpede og så temmelig slitne ut etter den 6.mil lange marsj fra Steinkjer. Triste stod vi i det herlige vår været og så på innmarsjen.

Sent om kvelden kom 35 internerte fra en fangeleir i Harran. Det var både kvinner og menn som av nordmenn hadde vært attestert pga spionasje Det var en utsøkt samling skumle individer. Enkelte av dem kjente jeg til fra før. De var under ledelse av en skittviktig liten underoffiser som kom til meg og forlangte at de straks måtte skaffe sengeplasser i sykehuset. Da mine protester ikke hjalp tok jeg ham med meg opp til vår meningittpasient, og da fikk han det travelt med å komme seg ut. Og de 35 måtte nøye seg med og ligge på gulvet i gjestgiveriet og i løen. En av dem, den tyskfødte Hauffen, var forresten frekk nok til å forlange min bil så han kunne kjøre hjem til Oldernes på Vestbygda. Jeg sa jeg ikke hadde noe bensin, og merkelig nok ga han seg med det. Men noe senere stjal han sykkelen til student Bakken og forsvant. Som mottrekk gikk vår depotsjef, den gamle stykkjunker Gultelsrød og et par mann til fra sykehuset, opp på stasjonen åpnet en godsvogn som var lastet med ryggsekker og sykler, og forsynte seg rett for synet på de tyske vaktene som ikke oppfattet hva som foregikk.

Signe og ungene flyttet nå ned til bygden igjen og jeg tok atter opphold i legeboligen.

Feltsykehuset bestod fremdeles, det var jo mange norske tropper i bygden. De følgende dager gikk vi meget og drev og diskuterte situasjonen og muligheten for frigivelse. Det rådet en del usikkerhet m. h. til frigivelsen, flere fryktet for at vi skulle sendes i fangeleir.

Det begynte å bli knapt med maten. Brød var det nok av. Men kaffe og sukker slapp vi helt opp for. Til middag var det hermetiske seikaker den ene dagen og lapskaus den neste, noen annen variasjon var det ikke. Vi fikk også en del tyskere som pasienter på sykehuset, men de ble fort lei maten vår. I stedet fikk de tilsendt ryper, ørret, grønnsaker og andre lekre saker som de gasset seg med, mens de andre pasientene bare fikk pent se på. Vår tilbakeværende engelskmann, Cutler, var det stadig noen tyskere som kom for å se. De glodde på ham som om han var et rart dyr.

Vi hadde av og til en liten oppmuntringsfest. Sprit hadde vi ok av, da vi var overlatt 200 liter fra Sundnes brenneri før tyskerne kom dit. All likøressens i bygda ble kjøpt opp og brukt. Vi hadde et lite fikst destillasjonsapparat, som stadig var i bruk. Spriten var ikke helt ren da vi fikk den, men etter at den hadde passert apparatet ble den fin.

Ancestry : Legge til DNA-match i treet ditt


Ancestry har nettopp kommet med markering av personer i ditt tre som er en DNA match, med et eget ikon. Andre personer som har tilgang til ditt tre vil se dette merke (ikonet), men avhengig av innstillinger ellers på treet dit vil de se navnet på denne personen, eller ikke. Informasjon om levende personer er nemlig normalt skjult. Jeg skal jeg vise hvordan man kan legge til personer basert på en match.

Ancestry prøver å finne hvem som er felles ane/anepar for deg og din match. Tjenesten kalles Thrulines. NB Alle matcher har ikke en ThruLine

ThruLines™ visar hur du kan vara släkt med dina DNA-matchningar. ThruLines™ baseras på information från släktträd; de ändrar inte informationen i träd. Om informationen i ditt träd är felaktig kan du få felaktiga ThruLines™. Endast du och dem som du har inbjudit att se dina DNA-resultat kan se dina ThruLines™.

Ancestry.se – hjelp
Thrulines
Niels Rollefsen er forøvrig «stamfar» for min Holte slekt. Han var lærer i Siljan i over 50 år

Det som er fint med Ancestry er at når man undersøker om matchen er reell eller ikke, vil de vise deg alle kildene som den tror at vil hjelpe deg å avgjøre om datane er relle eller ikke. Disse er avgrenset i tid og rom basert på informasjon som finnes i alle Ancestry medlemmers slektstrær. Noe annet som er viktig er at du kan ha ulike trær på ancestry. Hvilke av disse trær som er synlig for andre er opp til deg. Du kan feks ha ett skyggetre der hvor du putter informasjon uklarete persone inn, eller du kan legge til personer direkte i ditt «Offisielle tre». Selv har jeg forløpig bare min aner i ett og bare ett treet. Dette treet skal også inneholde alle personer de jeg deler DNA med, fordi denne nye funksjonen med merking av DNA matcher kom nettopp.

Som tidligere nevnt starter jeg med en kjent match. Matchen er den jeg fant først utav på FamilyTreeDNA. Grunn: Skjønte hvor han hørte hjemme hos meg fordi Øverbø navnet stakk seg ut. Min match bor i USA har bare en smal gren som var norsk noe som også gjør det lettere å følge denne personens aner til en felles ane.

PS Bruker alltid notatfelt til å beskrive hvordan vi er i slekt med hverandre på DNA matcher

Liten advarsel før jeg går videre.

Mange amerikanere skjønner ikke helt norske navnetradisjoner, i tillegg transkriberer «de» oftere feil når kilder tilgjengliggjøres, enn oss nordmenn. «Etternavn» henger igjen i flere generasjoner pga slike feil.

En annen fare: Er man ikke våken når man legger inn data vil man opprette flere personer enn bare 1 person. (Det er fullt mulig å slå sammen duplikater ifra profilen til en av disse, noe jeg endte opp med å gjøre..)

  1. Velger å sjekke Eivind Steinsholt, klikker på han i ThruLines treet.
  2. Dermed dukker det opp en meny i høyre marg
  3. Under navnet er det tre bolker (4,5,6)
  4. Alle tenklige kilder som er aktuelle for Eivind dukker opp i «Relationsregisteret». Disse er veldig viktig å sjekke og bør bukes for å avgjøre om denne personen er barn av sine foreldre. Man kan opprette person med data ifra kilden, eller..
  5. Siden jeg vet at personen er rett person vleger jeg å hente data direkte fra treet til min Match. Dermed får jeg alle data (med kilder) kopiert til mitt tre. (Bilde nedenfor)
  6. Man kan hente data ifra andre medlemmer av ancestry. Noen kan være mer ivirige slektsforskere og du kan finne annen interresant informasjon.
  7. DNA match ikon

Når man kopirer informasjon fra kilde, eller annen slektsforsker velger man alltid hvor mye eller lite informasjon som skal kopieres, og man kan alltid endre alle data før man legger disse inn hos seg selv. Jeg velger å kopiere fra slektstreet til min Match, klikker på treet

I dette eksempelet er det ikke ytterlig informasjon som bilder, dokumenter så jeg velger å trykke på «Legg til tre»

Når Eivind er lagt til i mitt slektstre forsvinner den grå boksen rundt navnet hans. Status melding øverst til høyre gir meg mulighet til å se på hva jeg har kopiert

På profilsiden legger jeg på taggene USA (egendefinert) og bekreftet.

Profilside på Ancestry

For å vise legge til med kilder byttet jeg til å se på kona til Niels Rollefsen, Karen Andersdtr. Kilder du kan granske selv er bedre for å avgjøre om slektskapet er rett, enn andre slektrær. Jeg valgte tilfeldig 1891 folketelling for Tora. Navnebruk er tema for annen dag, men følgede kan sies: Folketellinger er enten skrevet av noen i hustanden, eller person som gikk rundt og «tok» tellingen. Kirkebøker er skrevet av lærde som ofte gikk på skole i Danmark, eller er påvirket av dansker. Disse kunne finne på å fordanske norske navn. Hva er som er rett av Thora og Tora er ofte en skjønnsvurdering hvor mange faktorer tas med i betrakningen

Kildeboks (usikker på hvorfor dette er oversatt til svensk som relationsregister)
Viktig å sjekke kilder for om personen er rett, og hører hjemme hos deg eller ikke.

Når man legger til personer for man ofte spørsmål om å legge til personen, andre ganger ikke (har ikke helt forstått all logikken bak hvorfor man i noen tilfeller får dette valget og andre ganger ikke).

MEN Det er viktig å søke i det treet som man skal putte personen inn i (Bildenedenfor: Mitt tre heter «My ancestors», og jeg har bare ett slekttre på Ancestry… (foreløpig)

Dialog for å legg tl person i treet, Husk å søke opp navnet før du trykker «legg til»
Bilde ovenfor er ikke Tora, (glemte å ta skjembilde), når man legger til personer kan man endre det som kommer opp som forslag

Siden jeg ikke var helt våken, skulle kjapt gå igjennom og ta skjermbilder oppdaget jeg ikke at jeg gjorde en feil som medførte at jeg la inn samme person med litt ulike navn, for flere personer. Men dette er løsbart

Eksempel på dupletter: Disse kan enkelt slåes sammen i Ancestry
Slå sammen: Man velger hvilke data fra hvilken person som skal stå igjen.
Bilde viser at min match ikke er i mitt tre
Match side hvor man kan se at match ikke er knyttet til slektstreet

Når man skal koble en match inn i treet må personen finnes i treet. I stegene foran har jeg lagt inn foreldene i rett linje opp til felles anepar. Nedenfor ser dere hvordan ikonet forandrer seg når jeg har lagt inn kobling til personen i treet.

Match er knyttet treet, ikon er mrøkt blått med grønn avkrysning

Avslutningsvis: Siden Ancestry tillater deg flere trær, så er det det treet som du kan lenket til ditt DNA som kan brukes til å lenke DNA matcher med ikonet som vist ovenfor

Shared cM project v4 er ute


Innlegget er en forenkelt og fornorsket utgave av «Introducing the updated shared cM tool, av Jonny Perl«

Den nye fjerde utgave av Shared cM Project er lansert, med nye verktøy

Siden 2015 har Blaine Bettinger hatt en nettdugnad hvor han har samlet inn data om delt DNA mengde av kjente relasjoner. Noe som har hjulpet mange å forstå hvordan man er i slekt med ett ukjent DNA treff. Leah Larkin har også bidratt med sannsynligheter, noe som også brukes i «What are the Odds» (omtalt hos meg som Hva er Oddsen)

Oppdatert versjon – Shared cM project

Siste versjon baserer seg på 60.000 kjente slektskap, noe som er en økning på 147% fra versjon 3. Dette gir økt nøyaktighet og flere detaljer. Verktøy er veldig likt som før men med følgende endringer:

Oppdaterte tallverdier

Tallene har ikke endret seg i stor grad, men noen er endret fordi tallgrunnlaget er forbedret. Blaine forklarer dette på sitt nettsted

Grand tante/onkel smed veid snitt, og forventet intervall

Histogramm er ett klikk unna

Du kan nå klikk på relasjoner, etthvert slektskap i blandt sannsynlighetene for å se histogram i ett nytt vindu. Histogrammer er grafer over over tallene bak. Disse kan gi deg bedre forståelse som:

  • Foreldre/barn bare noen få har registret delt DNA mengde under 3000cM
  • Minste verdi er derfor endret ned til 2376
  • Noen kan være det som kalles uteliggere, disse kan skyldes inntastingsfeil.
  • Histogrammet viser at majoriteten av data ligger mellom 3300 og 3900
Hvordan lese data: (Graf er for slektskap – Forelder). Tallverdier på x akse er gruppert, og fungerer som kurver. Tallverdier over søyler er antall registereringer i hver kurv

Om datagrunnlaget

Relasjonene

Blaine Bettinger har gjennomgått datagrunnlaget sitt og fjernet opplagte feil og uteliggere han har beskrevet dette i en rapport. Histogrammene er tatt derfra

Sannsynlighetene

Sannsynligheter er gruppert etter hvor sannsynlige de er og soteret fra høy til lav sannsynlighet.

Sannsynligheter for 1240 cM

Datagrunnlaget for disse sannsynlighetene kom fra en helt annen kilde Figur 5.2 Ancestrys fagartikkel om sammenligning (White paper on Matching). Figur viser hvor sannsynlig en spesifikk mendge delt DNA samsvarer med gitte slektskap, basert på Ancestry’s simuleringer. Noe Leah Larkin forklarer i sin blogg. Leah bearbeidet dataene videre

Disse omarbeidede data gir oss svaret på hvor sannsynlig ett 1240 cM treff er for ulike grupper. Den første gruppen Oldeforeldre, Gandtante/ grandonkel, Halv- tante/ onkel, søskenbarn, Halv niese/ nevø, Grand niese/ nevø, oldebarn har ca 74% sjanse, og netse gruppe har ca 26% sjanse (Besteforelder, Tante/ onkel, halvsøsken, niese/ nevø, Barnebarn)

Uenigheter

Siden det er to ulike datakilder og dermed ulike måter å se på disse, vil det ikke komme overaskende for noen at simulerte data og data fra nettdugnaden ikke alltid enes. Eksempelvis 400cM kan være en søskenbarn med lavt anslag av delt DNA basert på nettdugnaden, men simulerte verdier gir dette 0% sannsynlighet.

Når dette inntreffer vil verktøyet si ifra at dette er utenfor forventet sannsynlighet:

  • Nedenfor ser vi at for 150cM kan det være mnge slektskap som er mulig (positivt anslag 17-0,5%) Har merket disse med gult nedenfor
  • 1C1R – (barn av ett søskenbarn) har tilnærmet 0% sannsynlighet, men fordi omfavnes innefor de grenseverdier som er mulig er de listet opp som en mulighet.
† – Gitt 99% konfidensintervall havner enkelte slekskap utenfor hva som er sannsynlig

Advarsler

De samme advarslene finnes som før, men nå er de plassert i en blå boks på høyresiden. (Disse vises ikke på mobilversjon)

Flere slektskap og endogami

Hverken shared cM project, simuleringer, nettdugnader kan håndtere flere slektskap mellom testedes aner med påfølgende anesammenfall eller edogami. Har du dette vil ikke dette verktøy være treffsikkert nok.

Gjennomsnittlige verdier vist i boksene er bare bestemt av slektskap som er kjent. For mer fjerne slektskap er det større sannsylighet at du ikke vil DNA med fjerns slektninger enn at du gjør det. Les mer om dette

Veidsnitt og intervall for seksmenning

Eksempelvis, veid gjennomsnitt for en seksmenning er 25cM. Men vi deler bare DNA med 30% av våre seksmenninger (red: min artikkel: Hvorfor alle slektninger ikke er dine DNA slektninger )

  • Forventet intervall for seksmenning er 0 til 117cM
  • 25cM er ett veid snitt for relasjonen. Dette betyr ikke at det er det du vil dele med dine seksmenninger

Hvorfor alle slektninger ikke er dine DNA slektninger


Denne artikkelen henger sammen med en tidligere artikkel jeg har skrevet: hvor mange aner vi har. Siden ikke alle arver fra de de samme anene og hva man arver fra sin aner er litt tilfeldig vil man ofte ikke finne delt DNA mellom deg og dine slektninger. isogg.org har skrevet om dette i cousin statistics

Slektskap23andMeAncestryDNAFTDNA Family Finder
Søskenbarn100%100%100%
Tremeninger100%100%>99%
Firmenninger89.7%98%>90%
Femmenninger45.9%71%>50%
Seksmenninger14.9%32%>10%
Syvmenninger4.1%11%mindre enn 2%
Åttemenninger1.13.2%
Nimenninger0.240.91%
Timenninger0.06%
Ellemennniger0.002%
Sannsynlighet for å kunne finne en slektning

Kevin P Donnelly, Cambridge University skrev om Hvor sannsynlig er det at gitte slektninger deler DNA

Jeg har forenklet tabellen til slektninger i samme generasjonsnivå

SlektskapSannsynlighet for IKKE å dele DNA
(1C) Søskenbarn 0%
(2C) Tremenninger0%
(3C) Firmenninger2,3%
(4C) Femmenniger30,7%
(5C) seksmenniger68,9%
(6C) sjumenninger89,9%

Det vil fortsatt være mulig å spore slektninger lengre ut, men i de aller fleste tilfeller vil man ikke finne likhet på DNA. DNA vil finne de alle fleste firemenninger og fremover om de har testet seg. Om du vet en firemennnig har testet seg og du ikke får treff med denne personen kan det rett og slett skyldes at dere sto i hver deres kø når forfedrene DNA ble utdelt.

Ønsker du å finne flest mulig slektninger? Da kan du startegeisk teste flere tremenninger fra ulike grener som hver seg vil dekke en stor del av din slekt..

Tips #2 Foreldre er i slekt?


Eksempel på hvordan det kan se ut når dine foreldre er tremenninger

På Gedmatch kan man gjøre noe snedig. Man kan sjekke om foreldrene dine er i slekt med hverandre!

Hvordan er dette mulig uten DNA fra foreldrene?

Siden alt ditt DNA kommer bare fra dine foreldre. Du fikk 2 kromosomer, ett fra hver av dine foreldre. Det som ikke kom fra den ene kom det fra den andre. Om disse er i slekt de ha like verdier på SNP’er. Mange like verdier etter hverandre over lengre «strekninger» om biten er stort nok vil indikere slektskap.

Små biter med grønt er trolig ikke entydig bevis på slektskap til dette bør segmenter være over 7cM og dermed blått.

Segmenter på over 7 cM er med 5% sikkerhet bevis på felles ane innen 6 generasjoner

SEGMENT LENGDE (CM)SANNSYNLIGHET FOR FELLES ANE (6 GEN)
> 3090%
20-3050%
12-2020%
6-125%
< 6< 1%
Tim Janzen https://isogg.org/wiki/Endogamy

Delt mengde går ikke opp?


Noen ganger får man DNA resultater som gjør at man stusser. Fikk spørsmål om hva jeg tenkte om dette tilfelle som gjengis i bildet nedenfor

Hvordan skal man forklare dette?

A, B og en person la oss kalle vedkommende for Barn hadde alle delt DNA mengde på ca 800-900 cM. Barnets relasjon til de andre som er testet er nevø/niese. Dersom man sjekker shared cM prosjektet så sier den at dette forholdet er svært lite sannsynlig.

NB Dagen etter jeg skrev dette endret Shared cM project seg. Grenseverdier kan ha endret seg. Og Jonny Perl skrev «Hverken shared cM project, simuleringer, nettdugnader kan håndtere flere slektskap mellom testedes aner med påfølgende anesammenfall eller edogami. Har du dette vil ikke dette verktøy være treffsikkert nok»

Sannsynlighet for 880cM relasjon
tabell med sannsylighet for 880cM relasjon

Hva skal vi trekke ut av dette? Siden alle har nesten lik mengde delt dna er alle søskenbarn? Hæ? Er noe galt i slekta, sier du?

Kjent relasjon er ikke ett valg

Ikke trekk konklusjoner for fort

Å hoppe til incest er svært betenkelig og muligens ganske spekulativt, bare fordi delt DNA ser likt ut på tvers betyr det ikke at familierelasjonene er de samme. Det er mange relasjoner som kan komme ut med samme verdier på delt DNA.

Jeg har tidligere skrevet om Halvsøsken når at delt dna kan komme fra flere kanter og at hvordan dette kan slå ut. Når man er i slekt fra flere kanter har man fått DNA fra flere aner. Dette hoper seg opp slik at hver relasjon legger til sin relasjons DNA. Feks dine foreldre er tremenninger?

  • Foreldre gir barn ca 3487 cM (eller egentlig alt mellom 3330 og 3720) du får altså 3487 fordi du er ett barn.
  • Tremenninger deler 233 cM (46 – 515). La oss si at tallet er 233. Du får dermed 233+233 fra dine foreldre, men husk at dine foreldre gir deg 50% av sitt dna, ergo du arver ca 233 pga denne relasjonen.
  • 3487 + 233 = 3720 cM

Hvorfor morfar ikke er far til Barn (ergo halv tante/onkel + 1CR1)

  • Normal verdier: 1330 (891+439) Verdiene er ikke i nærheten av 1300 tallet så jeg synes det alternativet virker søkt.
  • Min: 641 (500+141)
  • Maks: 2297 (1446+851)
  • Selv om minimums verdier gir dette som en sannsynlighet, men dette er sannsynlighetsberegning. Jeg er rimelig sikker på om man tar i bruk fornuftige sikkerhetsmarginer (konfidensintervaller) vil dette alternativet falle bort

Hvordan regne seg bakover

Man kan aldri være sikker på hvem som har gitt deg hva uten å kjenne sine forfedres DNA. Man arver aldri 50% delt på n for hver generasjon bakover. Dersom man for enkelheten skyld sier at at mot A og B deler man 880 cM og denne relasjonen er av typen onkel/nevø eller sagt på annen måte søkenbarn forskjøvet 1 generasjon som forkortes til 1CR1. Viser Shared cM prosjekt at:

Forventet verdi på en slik relasjon er 439 cM, men kan være så lavt som 141 eller så høyt som 851 (sikkerhetsmargin på 99%). Ved å ta disse verdiene og trekke det ifra 880 står man igjen med 441 (739-29).

Dette betyr at restverdien av DNA fra en eller flere relasjoner kan være så lite som 29 cM, og så stort som 739 cM, men i snitt 441 cM.

Om foreldrene er i slekt med hverandre så må jeg ta høyde for at ca 50% forsvant på veien ned. Foreldre som deler 58 cM kan være i slekt med hvaernadre langt ut i. 1478 kan være halvsøsken, eller onkel/niese type forhold men også flere men lite trolig pga generasjonsgap.

«Normalen» 882 kan være søskenbarn, eller halv onkel/niese. Men feilen kan skyldes noe annet

For nære relasjoner påvirker rekominering sterkere enn slektskap lengre ut. Ofte går små biter uforandret fra foreldre fordi rekombinasjon inntreffer 1-3 ganger pr kromoson som igjen gjør at disse bitene ikke blir omfattet av rekombinering som opptod mellom foreldre og barn. Større biter har større sjanse for å bli brutt opp enn små (artikkel om rekombinering av xDNA)

En bedre forklaring?

All DNA som dukker opp som delt DNA skyldes ikke slektskap, det kan skyldes tilfeldigheter. Segmenter under 7 cM bør aldri telles opp, og der hvor man vet at det kan være slektskap mellom foreldre, eller at deres aner er fra samme område det som kalle endogamy eller «lite oppfinnesomme» aner som ikke gikk langt for å finne ektefelle. så bør man ikke telle med segmenter under 10, 15, 20 cM (hvilket all du skal bruke avhenger litt av hvor tett dine aner «bodde»)

DNA painter har en tjeneste for å vaske små segmenter om du har vansligheter å plukke vekkde små og summere opp de store segmentene https://dnapainter.com/tools/imf

Dette er svært viktig å huske på om du har teste deg hos FTDNA de tar med alt over 1cM om man har ett segment større enn 9cM (eller ett segment på 7,69cM og totalt 20cM sammenlagt). Myheritage tar med segmenter alle over 6cM om man har ett over 8cM.

En vask av segmenter kunne fort gitt ett annet resultat og tatt vekk mange segmenter. det skal så lite som 30 cM for å komme inn under en mulig relasjon for 1CR1 !

Segment lengde (cM)Sannsynlighet for felles ane (6 gen)
> 30 90%
20-3050%
12-2020%
6-125%
< 6< 1%
Tim Janzen https://isogg.org/wiki/Endogamy

DNA testing er heller ikke uten feil les mer om dette: DNA testing prinsipper

Er foreldre i slekt med hverandre?

På Gedmatch kan man gjøre noe snedig. Man kan sjekke om foreldrene dine er i slekt med hverandre! DNA tips #2 Er dine foreldre i Slekt? (Viser slektskap mellom foreldre som er tremenninger)

Konklusjon

Aldri start diskusjoner med familien basert på løse antagelser. Det kan være helt naturlige forklaringer på hvorfor statistikken ikke virker. En vanlig forklaring er at «Folk i Norge» er ofte mer i slekt med hverandre enn det de først tror. Folk tar ofte med for store verdier på delt DNA som burde vært vasket vekk og da får man ofte ett mindre antall på totalt delt DNA.

Normalen er man bommer på hvor felles aner må ligge med en generasjon. Den skal en generasjon lengre bak fordi delt DNA mendge er for stort.

Dersom man har (uoppdagede) halvsøken relasjoner så vil delt DNA mendge være ca halvparten av foreventet verdi (man mangler 50% i utgangpunktet). Når dette inntreffer bommer folk flest med delt DNA mendge viser. Relasjonen er en generasjon nærmere enn man skulle først anta.

Tips #1 – Skriv notater


Når du jobber med folk i din treffliste bør du aktivt bruke notatfeltet til å dokumentere hva du har gjort, eller funnet ut av.

FamilyTreeDNA

Rett til høyre for epost symbol finnes det en blyant i ett skrivefelt. Det ikonet aktiverer notatfeltet

Grått ikon – intet notat skrevet, lyse blått – notat skrevet
Eksempel på notat skrevet. Jeg har konktatet personen via meldingsfunksjonene i FTDNA

MyHeritage

Notatfelt som er utfyllt i MyHeritage er lilla.

Notat du skriver her kommer også frem i klygerapporten

Ancestry

Teksten du skriver kommer frem rett til høyre for notat ikon.

Hva man skriver i notatfelt er opp til en hver. De som jeg har funnet ut av koder jeg på en særegen måte

  1. Sti til min ane + navn på ane – min match sin sti til sin ane
  2. Felles anepar
  3. Slektsrelasjon (amerikansk system)

Familietre på 23&Me


Her er hvordan jeg klarte å løse hvor de som er matcher må høre hjemme i mitt tre på 23andMe. De vet ikke hvordan folk er i slekt eksakt, men vet litt om hvordan hvem som må tilhøre en gruppe og kanskje innbyrdes i denne gruppen. De klarer å sjalte ut noen nære match’er og hvilke at de er i slekt med deg via ulike besteforeldre.

Jeg har kjøpt DNA test på 23andMe. De har tidligere ikke hatt slektstrær hos seg. Men de ekspererimenterer med at folk kan knytte ett eksternt tre til sin konto. I tillegg har de ett forslag til hvordan dine DNA treff hører sammen. Jeg kikket litt på dette og klarte å løse noen treff i løpet av kort tid.

Jeg kontaktet flere av disse men bare fått 2 gode svar. Første bekrefter nært slektskap mellom 2 personer som har 20cM x-match med meg. Det andre bekreftet noe som jeg hadde glemt (Datter av en kjent slektning jeg har på facebook, som bor i utlandet. Hadde sett navnet husket bare ikke hvor)

Informasjon som dukker opp gir klare indikasjoner på den ene grenen er mors slekt. Siden man bare har to foreldre betyr dette at den andre siden må tilhøre min fars slekt.

Det kjente etternavnet fra USA er på morslinjen min. Hartvig var bror av min tipoldemor, Hartvigsen er en uekte sønn som reiste med sin mor til USA. Vet derfor hvor felles anepar må ligge.

Venter på svar fra Hartvigsen, fikk bare beskjed om at han måtte kontakte andre i slekta siden han ikke drev med slektsforskning. Mageføleslsen sier at jeg har rett på fellesaner.

MEN det går ikke å legge til noen/trekke ifra på stien oppover fra deg selv, bare på sidegrenene som går ned. Hopper over derfor til bake til mormor, andre person må derfor være morfar Trygve. Jeg kan også si noe hvem som må være på veien videre oppover. X-match går aldri gjennom 2 mannsledd.

Dermed vet jeg hvor jeg skal lete etter felles ane(r) mellom disse søskenbarna og meg. Utfordringen er at x-matcher kan overleve lenge fra generasjon til generasjon, side de splittes opp saktere. Fra far til datter er de alltid uendret. Ragna er ogå et uekte barn og oppysningene i familien stemmer ikke med fakta jeg finner. Skal komme fra rederfamilie i Oslo, med mistenkt far har navnet Rangvold Simeon Sørensen. (han skrev ett kjærligbrev til mora som ble funnet mange år senere). Finner en døpt person Rangvald Simeon, sønn av Christoffer Sørensen og Magdalena Tønnesen. Han var sjømann sønn av marinefolk fra Fredriksvær (Stavern) som flytter med marinen til Horten når Karljohansvern blir marinens hovedbase. Ragnvald forsvinner etter 1875. Vet bare at han var på ett ship som losset tømmer i Quebec juli 1875. Foreløpig ikke funnet han innvadret i USA/Canada, eller i noen norsk folketelleing etter 1875. (Stemmer dårlig med reder familie, men marinefolk er kankje nært nok). Ragnas mor skal være født i Kongsberg med en far som pastor. Finner trolig henne i Sandsvær, men far er ikke geistelig. Hun er i Oslo som pige på Oslo vestkantstrøk. Der stopper foreløpig det… (fortsettelse kommer?)

Min fars side ble ganske enkel å løse, først så jeg en svenske som peker ut oledmor Anna født av svenske foreldre i Borre. Oldefar Arthur er også gitt. (men ikke inntegnet når jeg tok skjermbilde). Williams svarte på henvendelse og passet fint inn i slekta på farfar’s side

Hva kan vi lære av dette? Mennesker gruppert vil passe inn på ulike sider av dine besteforeldre. Hvem som passer hvo, blir som å løse spillet master mind. Du har fått oppgitt farger, men ikke hvor fargene skal plasseres. Kjennskap til folka i ditt tre aner og etterkommere kan gi små brikker i det store puslespillet. For å løse dette har jeg brukt kunnskap som

  • x DNA arv – Arves aldri fra far til sønn (da hadde i såfall sønnen vært ei datter, sønner arver Y fra fedre)
  • DNA arves fra enten far eller mor, og er noen ikke i slekt med en gren må de være fra den andre
  • Facebook kan si noe om familerealasjoner (hadde dog glemt at navnet var kjent fra før)
Mitt slektstre hos 23andMe

Avslutningsvis må det nevnes at jeg har flere matcher hos 23andMe, men tre funksjonen er i beta. De har derfor bare plassert de nærmeste treffene inn i treet som de har klart å finne ut av. Øvelsen er nyttig for de som har fått autocluster rapporter. Puslespillet er bare litt større, siden det er flere treff.

Nå var du j#&%¤ smart


Noen liker ikke Instant discoveries (oppdagelser) på MyHeritage, fordi man fort mister litt kontrollen. Synes jeg hører Martin Schancke, han kunne sikkert sagt » Nu va du jævlig smart» fordi jeg bruker oppdagelser på MyHeritage.

Litt glad i å bruke dette i litt mer kontrollerte former enn å først akspeptere de direkte. Med normal bruk mister man kontrollen over hvem som slipper inn i treet og hvor. Ett annet poeng om du brenner av en oppdagelse må man vente 24t før man kan ta i bruke neste. Her en en oppskrift på å runde mange bildeoppdagelser på en kontrollert måte. NB! Oppskriften virker ikke på samme måte som for personoppdagelser

pkt 1Høyreklikk på «vis oppdagelse», for å åpne de i ny fane

Listen (venstre side) viser på alle i mitt tre som har en fotooppdagelse. Navnet skjuler en snarvei til slekstreet. For å gå videre må jeg finne smartmatchen den referer til

pkt 2 åpne dialog, pkt 3 velge «vis i treet»

Slektstreet vil automatisk gå til denne personen i treet, og utringe vedkommende med en svart strek rundt boksen i treet. Bruker ikonet for smartmatch for på komme meg videre.

4. Sjekk smartmatch

Jeg viser ikke hvordan man bekfter eller aviser en smart match. Poenget med å gå via smart match kontra oppdagelse er at man har full kontroll over hvilke detaljer man ønsker å bruke videre eller ikke.

5. Normal gjennom gang av en smart match vil kunne gi deg bilde med mer kontroll enn bare direkte via oppdagelse

Når jeg senere tar og sjekker samme oppdagelse har alle de jeg har gått igjennom forsvunnet fra listen, og de jeg står igjen med er de jeg ønsker å avvise. Ønsker ikke intetsigegnde bilder som vist nedenfor

6 avvis gjenstående bilder ifra oppdagelsen

Når man avviser en oppdagelse kan man jobbe seg igjennom neste gruppe utenå å vente 24t.

Etnistetstester er som Crocks


Umåtelig populært å kjøpe, men diskutabelt om hvor bra de er for føttene dine, slik er set også med etnistetstester. Slektsforskere bør ikke kjøpe DNA tester for å fastslå etnisteten sin. Har man ukjent opphav er det ikke noe galt i sjekke hva som disse testene viser, men svaret du får vil ikke gi deg ett 100% korrekt bilde. En god pekepin på et overordnet nivå er alt hva du skal forevente ut av dette.

Hovedgrunnen til dette er at testene baserer seg på små referansegrupper, og svært få mennesker har levd isolert ifra resten av verden. Det finnes ingen fasit. Jeg skal ikke gå i dybden på hvorfor dette er galt, ulike selskaper har ulike referansegrupper og ulike beregningsmodeller. Ingen kan sies å være mer korrekt enn andre. Ulike selskap deler også verden inn på ulike måter

Jeg har kjøpt tester hos Ancestry, MyHeritage, FamilyTreeDNA, 23andMe, LivingDNA, og Dante. Jeg har også testet flere familiemedlemmer. Har også overført tester fra disse selskapene (der det er mulig) til MyHeritage, FamilyTreeDNA og LivingDNA. Første gangen jeg fant ut at noe er galt var når jeg sjekket hva mine foreldre har av etnisitet og hva jeg har. Jeg har klart å få en etnisitet de ikke har, dette er umulig! Hele meg er ett produkt av begge mine foreldre. Jeg ble til ved å få 23 kromosoner fra mor som blandet en unik miks av sine foreldre, og ditto av min far.

Hvordan kan ha irsk, Skotsk, Walisisk når ingen av mine foreldre har dette?

At jeg har litt forskjellig etnisitet hos samme selskap er forståelig. Forskjellige selskaper tester ulike snp’er eller håndterer avvik i dataene på ulike måter. Når man sammenligner epler og pærer blir ikke ting likt. Derfor kan ikke slike tester bli 100% like om du tester deg hos flere selskap

Ta alltid prosentene med en klype salt. Avvik kan sikkert være på +/- 5%.

Jeg har helt sikkert feil i mitt slekstre. Men jeg har rimelig god oversikt over hvor mine aner kommer fra og derfor min etnistet. Noen steder har jeg bare kommet 6 generasjonoer bakover, andre steder 20 generasjoner. Noe som er helt sikkert er: Jeg har ikke funnet folk utenfor Norden før etter 12-13 generasjoner. At min mor er litt finsk skyldes nok hennes aner fra Ullensaker. Finner sikkert en skogfinne der om jeg leter hardt nok langt tilbake i tid.

Jeg er bare skaptrønder siden min far har begge foreldrene sine ifra Østlandet? Selv er jeg født i USA og teknisk sett første generasjonsinnvandrer!

Hovedvekten av mine aner er herfra

Mine aner er fra Østlandet med hovedvekt på Vestfold, Telemark og Akershus og en dæsj med svensker rett over grensen til Østfold

PS Jeg liker mine crocks, de er lette å ta på og veier lite. Men de kan ikke defineres som gode ortopediske sko. De er uansett veldig godt brukt!

Stol på din etnisitet som du har slektsforsket frem fremfor hva du får fra ett dna selskap.

Min konklusjon